Store organisasjoner stole på flere budsjetter for å kontrollere kostnadene for hver avdeling, team eller divisjon. Å administrere en organisasjons budsjetter kan ta flere former. En tilnærming er bottom-up-metoden, som gjør det mulig for arbeidsteam og ledere å lage egne budsjetter og sende dem til høyere myndigheter i organisasjonen for godkjenning.
Tid nødvendig
En av ulempene med budsjettet tilnærming til bunnen er mengden tid det forbruker. Individuelle ledere må først lage egne budsjetter, referere til tidligere budsjetter og utgiftsmønstre, samtidig som kostnadsfremskrivninger inkorporeres for det kommende regnskapsåret. Overordnede ledere og ledere må da gjennomgå alle budsjettene som ledere sender, kombinere dem for å bestemme totalene. Det neste trinnet omfatter godkjenning eller tilbakemelding som krever endringer, noe som betyr at hele prosessen kan gjenta seg flere ganger før et budsjett er godkjent.
Misrepresenting budsjett tall
Ledere som lager budsjetter i et bottom-up-system vet at deres budsjetter vil spørre om begrensede midler som andre avdelingsbudsjett også ønsker å bruke. Dette kan føre ledere til å overvurdere kostnader eller kaste budsjettstallene sine. Selv om dette kan ha et positivt mål for å sikre at avdelingen har tilstrekkelig penger til å nå sine mål, kan det bety urealistiske budsjett tall og betydelig overspenning når mange ledere puter budsjettet med store mengder.
Mangel på ekspertise
I en topp-down budsjettering tilnærming, vil lederen med ansvar for budsjetter sannsynligvis ha erfaring innen budsjettering og en viss grad av komfort som arbeider med økonomisk ressursallokering. En bottom-up-tilnærming spør imidlertid ledere, som kan ha stillinger basert på deres spesialiserte ferdigheter på andre områder, for å utføre de samme administrative oppgaver som de med større ferdigheter. Ledere som er gode på å motivere sine lag og dyktige i et bestemt forretningsområde, kan kanskje ikke finne kostnadsbesparelser og estimere utgifter, så vel som noen andre som er høyere i organisasjonen.
Mangel på kontekst
Bottom-up budsjettering krever at ledere utarbeider budsjetter uten at det er en kontekst i organisasjonen. Ledere kan ha kunnskap om andre avdelings aktiviteter, men mangler innsikt i overordnede strategiske mål og økonomiske mål for organisasjonen samlet. I stedet produserer ledere sine budsjetter i isolasjon eller med begrenset veiledning fra sine overordnede, arbeider for å sørge for avdelingsbehov, men potensielt mangler det som er best for selskapet som helhet. Alternativt, når toppledere utarbeider budsjetter som de mandat i en topp ned-tilnærming, passer hvert budsjett inn i en større plan som står for all organisasjonens behov og ressurser.
