Utbud og etterspørsel er et grunnleggende konsept av all økonomisk innsikt og grunnlaget for flertallet av moderne økonomi. Den grunnleggende teorien fastslår at "markedsmekanismen" av tilbud og etterspørsel vil resultere i en likevektspris for en god eller tjeneste, slik at det vil være likevekt mellom kostnaden for det gode til samfunnet, samt fordelene med det gode til forbrukerne. Økonomer som tror på et ufeilbart marked, tror at markedet vil bestemme den optimale produksjonen av alle varer, så lenge kostnadene og fordelene til varene blir "internalisert" til markedet, og prisene kan ikke variere.
Forsyning
Utbuds- og etterspørselskurvene er begge grafet med mengden "Q" på "X" aksen og pris "P" på "Y" aksen. Forsyningskurven viser forholdet mellom mengden av en god som produsenter er villige til å selge til en pris. Forsyningskurven, vist her i rødt, skråner oppover, fordi en generelt høyere pris vil bli indusert til å selge flere. For eksempel, hvis et papirproduktfirma fant ut at en bestemt type papir nå solgte til dobbelt så mye prisen som det pleide, kan selskapet kanskje lager mer av det. Hvis et plastfirma fant ut at plast hadde solgt spesielt høye priser denne måneden, kan de prøve å ansette mer hjelp eller øke produksjonen på andre måter for å utnytte muligheten.
Etterspørsel, og modell med kurver
Etterspørselskurven, vist her i blå, viser hvor mye godt en forbruker er villig til å kjøpe etter hvert som prisen per enhet endres. Når prisen per enhet er høy, vil forbrukerne trolig finne andre varer og tjenester som er billige erstatninger til det gode, eller lære å gjøre uten å gjøre det helt, noe som betyr at de vil kjøpe mindre. Hvis prisen er lav i forhold til andre varer, vil de ha incitament til å kjøpe mer i forhold til andre varer. Etterspørselskurven og forsyningskurven kan manipuleres av økonomer for å eksperimentere med ulike hypotetiske situasjoner, for å finne ut den resulterende pris og kvantitet som kreves.
Mangler
Punktet med tilbud og etterspørsel er å komme opp med en likevektspris, noen ganger kalt "marked clearing" -prisen. Hvis prisen er forbudt fra å flytte på egenhånd, kan dette forhindres, og faktisk viser statens prisregulering godt konseptene for tilbud og etterspørsel ved å illustrere hva som skjer når markedet ikke klarer å fungere. I figur 1 viser grafen tre priser, P1, P2 og P3. Tenk deg at regjeringen mandater prisen på dette gode til å være P1, under det punktet hvor tilbuds- og etterspørselskurver skjærer. Til denne prisen er kjøpere interessert i å kjøpe mer enn selgere som er interessert i å selge (linjen krysser etterspørselskurven lenger langs X-aksen enn forsyningskurven). Dette betyr at det vil være mangel, ettersom kjøpere er opptatt av å prøve å kjøpe det gode til en lav pris, og selgerne produserer bare litt på grunn av en lav pris som ikke gir insentiver nok til at de produserer mer. Denne mangelen er et direkte resultat av regjeringens prisregulering.
Overskudd og markedsbevegelse
På samme måte, hvis regjeringen skulle mandat en pris på P3 over krysset mellom tilbud og etterspørsel, ville det være et problem. Ved denne høye prisen ville selgere produsere mer av det enn kjøpere ville ønske. Dette vil føre til et overskudd, ettersom varelageret er sikkerhetskopiert og det ikke blir flyttet noe fra hyllene. Som det fremgår, fører både P1 og P3 ikke til effektive økonomiske resultater. Nå, tenk at plutselig regjeringen løfter disse priskontrollene. Selgere vil produsere mindre nesten umiddelbart, fordi de ikke selger nok produkter akkurat nå, og dermed senker prisen for å begynne å flytte mer beholdning. Flere kjøpere blir interessert, takket være en lavere pris. Til slutt forteller økonomien oss at prisen til slutt kommer til å være det punktet som tilbud og etterspørsel krysser, hvor det ikke vil være verken mangel eller overskudd.
Likevekt, eller markedsavklaringsprisen
Derfor har vi sett hva som skjer når regjeringen mandater en pris som ikke er prisen der tilbud og etterspørsel møtes. Når selgere er frie til å sette en pris i utgangspunktet, er de interessert i å skape størst konkurransedyktig fortjeneste, men markedet forteller dem hvilken pris er størst profitt. Når selgerne setter pris, vil de i utgangspunktet ikke være sikker på hva markedsrenten er, men de lærer. Hvis det er mangel, vil de øke prisen for å utnytte situasjonen. Hvis det er et overskudd, vil de vite å redusere prisen for å få lagerbeholdningen flyttet. Dette vil føre til at prisen er likevektsprisen, prisen der tilbud og etterspørsel krysser og mengden av det gode handlet finnes på X-aksen. Bare ved likevekt vil det ikke være noe overskudd eller mangel. Forsyning og etterspørsel er et kraftig konsept fordi noen gang visse forutsetninger er oppfylt og prisene er frie til å svinge, kan effektene sees.
