Akkurat som leverings- og etterspørselsloven påvirker prisene forbrukere betaler for varer og tjenester, påvirker de også arbeidsmarkedet. I stedet for direkte å håndtere forbruksvarer involverer arbeidsmarkedet forholdet mellom arbeidere og bedrifter på markedet. Bedrifter i hovedsak er kjøpere og enkeltpersoner leverer arbeidskraft eller tilbud. Men begge fungerer som lønnstakere; bedrifter må ta og betale priser som markedet krever, og arbeidstakere må godta disse lønnene for arbeidet som tilbys.
Arbeidsbehov
Bedrifter trenger arbeidere til å produsere varer til forbrukere. Mengden arbeidskraft som et firma krever, avhenger av flere faktorer, blant annet hvor mye lønnskostnadene - som bestemt av markedsprisen - og hvor mye arbeidet firmaet trenger. For å maksimere fortjenesten vil firmaer ideelt sett ansette flere arbeidstakere til lavere lønn. Dette skaper en nedovergående etterspørselskurve som det gjelder arbeidslønn. Som bedrifter kjøper opp mer arbeidskraft, reduseres lønnsnivåene. Når bedrifter krever og ansetter mindre arbeidstakere, øker lønnene.
Arbeidsforsyning
Individuelle arbeidstakere i markedet utgjør arbeidsinngangen ved å bestemme hvor villig de skal gi tjenester til bedrifter som får en fast lønn. Når arbeidstakere forventer høyere lønn, øker tilbudet av arbeidskraft. Arbeidsinngangen minker når lønnene er lave. Som sådan er forsyningskurven en oppovergående skråning, selv om linjen kan være forskjellig for enkelte arbeidstakere. Med andre ord, hver person har forskjellige muligheter og kan ta valg om hvordan man skal bruke tiden sin.
Equilibrium
Likevekt i et perfekt konkurransedyktig arbeidsmarked skjer når arbeidsforsyningen er lik arbeidsbehovet. På en graf kan du se likevekt som skjæringspunktet mellom de to kurvene. Omtalt som "full sysselsetting" antar dette krysset at hver person som ønsker å jobbe har en jobb. Skift i likevekt gir enten et arbeidsoverskudd eller mangel på arbeidskraft. Når markedsøkonomien øker, reduseres den teoretiske etterspørselen etter arbeidskraft og et arbeidsoverskudd (flere arbeidstakere enn jobber). Etter hvert som markedslønnene faller under likevektsraten, er etterspørselen etter arbeid større enn forsyningen, og skaper en mangel på arbeidstakere.
Markedskrefter
Flere forskjellige styrker kan påvirke både etterspørselen etter arbeidskraft og tilførsel av arbeidskraft, som påvirker lønn, sysselsettingsnivå og dermed likevekt. For eksempel kan endringer i bedrifters etterspørsel etter arbeid skyldes forbrukernes etterspørsel etter produkter eller endring i regjeringsforskrifter som påvirker lønnskostnader. Endringer i forsyningen av arbeidskraft kan skyldes befolkningen, for eksempel en vekst som utvider arbeidsstyrkenes størrelse eller en endring i alderssammensetningen av arbeidstakere, som for eksempel eldre eller yngre arbeidstakere. Arbeidsutbudet kan også forandres på grunn av arbeidernes preferanser og holdninger til arbeidsmarkedet.
