Dominanssteorien om bedriftsmakt setter ideen om at selskaper utgjør den mest dominerende kraften i samfunnet. Teorien sier at dominansen av bedriftens makt stammer fra kontrollkorporasjonene opprettholder nesten alle aspekter av livet, fra produktene de produserer til jobbene de lager, ressursene de kontrollerer og de politiske valgene de påvirker.
Corporate Power Elite
Teorien fastslår at «bedriftsstyreliten» - en gruppe bestående av toppledere og direktører i de største selskapene - utøver dominans ved å opprettholde direkte kontroll over store ressurser. Denne gruppen bestemmer også om store investeringer og sysselsettingsspørsmål som har en kritisk innvirkning på amerikansk økonomi. For eksempel kan et medlem av bedriftsstyreliten bestemme seg for å stenge en fabrikk i Michigan og flytte den til Mexico for å unngå å betale fagforening og helseforsikring til plantearbeidere.
Ikke merket strøm
Dominansteorien inkluderer også ideen om at bedriftens makt er stort sett ukontrollert. Korporativ beslutningstakere velges ikke av velgere eller kunder, men utnevnes av selskapets styre. Politikere, dommere og regjeringsorganer, hvorav mange har det oppgitte målet om å redusere bedriftens makt, kan påvirke bedriftens penger og makt. Små bedrifter som forsøker å konkurrere med de "store guttene" kan finne seg selv rettet mot restriktive regler og undertrykkende rettssaker som er utformet for å stenge dem ut.
Kilder til Corporate Power
Korporasjoner henter sin makt fra mange kilder for å opprettholde og utvide sin dominans. Bedrifter kan gi massive kampanjerbidrag til politikere som de vet vil fremme lover for å gi dem fordel og begrense konkurransen. Bedrifter kan registrere søksmål mot enkeltpersoner eller grupper som forsøker å avdekke deres uheldig praksis. De kan bruke mediene til å diskreditere konkurrenter, politiske motstandere eller alle som er uenige med deres agendaer.
Pluralistisk teori
Dominansteorien er ikke den eneste tankegangen i analysen av bedriftens maktstrukturer. Den pluralistiske teorien fastholder at lover, økonomiske krefter og forbrukerpreferanser fungerer som motvekt mot uberørt bedriftsmakt. Pluralister mener at mangfoldet i den amerikanske forbrukerbasen, variasjonene i statlige og lokale lover og det brede utvalget av medievalg gjør det mulig for befolkningen å holde bedriftens makt til rimelige grenser.
