Bedrifter oppdager vanligvis finansiell kapital på en av to måter. De låner enten penger gjennom gjeldsinstrumenter eller innhenter penger gjennom egenkapitalinstrumenter. Forskjellene mellom gjelds- og egenkapitalinstrumenter er subtile på noen måter, men juridisk viktige. Begge instrumentene innebærer en ekstern kilde (investor, bank, etc.) som gir forretningspenger. Med begge instrumenter forventer den eksterne kilden noe i retur. For gjeldsinstrumenter forventer bankene betaling av hovedstol og renter. For egenkapitalinstrumenter forventer investorer eierskap i selskapet, utbytte og avkastning på investeringen over tid. Uansett hvordan virksomheten øker finansiell kapital finnes det flere typer gjelds- og egenkapitalinstrumenter.
Gjeldsinstrumenter
Gjeldsinstrumenter er typisk avtaler hvor en finansinstitusjon er enig i å låne en låner penger i bytte for faste betalinger av hovedstol og renter over en bestemt tidsperiode. Gjeldsinstrumenter involverer typisk lån, boliglån, leieavtaler, notater og obligasjoner. I utgangspunktet er alt som forplikter en låner til å foreta betalinger basert på en kontraktsordning et gjeldsinstrument. Gjeldsinstrumenter kan sikres eller usikret. Sikret gjeld innebærer å plassere en underliggende eiendel (som eiendom) som sikkerhet for lånet, der ved lovlig prosess kan utlåner ta i bruk den underliggende eiendelen dersom låntakeren slutter å foreta betalinger. Usikret gjeld er basert bare på låntakers løfte om å betale. Hvis en forretningsfil for konkurs, prioriterer kreditorer over investorer. Innenfor kreditorene prioriteres sikrede kreditorer over usikrede kreditorer.
Egenkapitalinstrumenter
Egenkapitalinstrumenter er papirer som viser eierandel i en bedrift. I motsetning til gjeldsinstrumenter gir egenkapitalinstrumenter eierskap, og litt kontroll, av en virksomhet til investorer som gir privat kapital til en bedrift. Aksjer er egenkapitalinstrumenter. To hovedtyper av aksjer eksisterer. Den første typen er foretrukket lager. Den andre typen er vanlig lager. Bedrifter utsteder aksjer i aksjer, og typisk, jo større andel aksjer en enkelt investor har, desto større eierandel i selskapet. Aksjeeiere har større risiko enn gjeldsinnehavere fordi aksjeeiere ikke har prioritet i en konkursprosedyre. Imidlertid tjener eierne større avkastning hvis virksomheten lykkes. Når kredittinstrumenter gir fastsatte utbetalinger over en fastsatt tidsperiode, gir egenkapitalinstrumenter typisk en variabel avkastning basert på bedriftens suksess. Derfor, hvis virksomheten gjør ekstraordinært godt, kan aksjeinvestorer se en mye sunnere avkastning enn kreditorer.
Lager
Foretrukket lager er forskjellig fra vanlig lager. Foretrukket lager bærer vanligvis et fast utbytte betalt kvartalsvis og kan betegne et større eierskap enn vanlige lagerbeholdere. For eksempel kan en andel av foretrukket aksje være verdt ti aksjer av aksjemarkedet. I tillegg, i en konkursprosedyre, foretrekker aksjeeiere prioritet over vanlige aksjeeiere. Felles lager betyr bare en brøkdel av eierandel i en bedrift. Den fungerer det samme som ønsket lager, men er ganske enkelt av mindre verdi og prioritet.
