Regnskapsførere bruker ofte regneark som et foreløpig skritt for å utarbeide regnskapet og konsolidere mye informasjon. Regnearket er et verktøy for å opprette en prøvebalanse og en justert prøvebalanse. Den bruker alle regnskapene i selskapets regnskapsposter, registrerer justeringsoppføringer og beregner sluttnummerene som skal inngå i regnskapet. Å lage et regneark er et valgfritt trinn og brukes oftest i manuelle regnskapssystemer. Et regneark kan brukes som et analyseverktøy i et datastyrt eller manuell regnskapssystem.
Elementer du trenger
-
Kontooversikt
-
Nåværende kontosaldoer
-
Justere journaloppføringsinformasjon
-
10-kolonne papir
Klargjøre regnearket
Formater arbeidsarket. Begynn på første linje nær øverst til høyre på siden, oppfør hver av kontoene fra selskapets komplette kontoplan. Neste kolonne betraktes som den første kolonnen i regnearket. Merk den første og andre kolonnen "Trial Balance." Merk den tredje og fjerde kolonnen "Justeringer". Merk den femte og sjette kolonnen "Justert prøvebalanse". Merk den syvende og åttende kolonnen "Inntektserklæring." Merk den niende og tiende kolonnen "Balanse".
Klargjør forsøkssaldo-kolonnene. Skriv gjeldende saldo for hver konto under kolonnene som er merket Trial Balance. Hvis kontoen har en debetbalanse, skriv saldoen i den venstre kolonnen. Hvis kontoen har en kredittbalanse, skriv balansen i den høyre kolonnen. Legg til summen av debet og kreditter nederst. De skal være like. Legg til summen av debet og kreditter nederst. De skal også være like.
Klargjør kolonnene Justeringer. Skriv justeringsinngangstransaksjonsbeløpene under kolonnene Justeringer. Hvis transaksjonsbeløpet var en debet, skriv da beløpet i den venstre kolonnen. Hvis transaksjonsbeløpet var en kreditt, skriv da beløpet i den høyre kolonnen. Legg til summen av debet og kreditter nederst. Igjen, de burde være like.
Klargjør kolonnene for justert prøvebalanse. Skriv den justerte balansen under kolonnene merket Justert prøvebalanse. Den korrigerte balansen beregnes ved å ta beløpet fra forsøksbalansen og legge til justeringen fra kolonnene Justeringer. En debetbalanse økes med en debetjustering. En debetbalanse reduseres med en kredittjustering. Hvis en debetbalanse reduseres til mindre enn null, blir det en kreditt. Den samme filosofien gjelder kredittbalanser. Hvis den justerte balansen er en debetbalanse, skriv balansen i den venstre kolonnen. Hvis den justerte balansen er en kredittbalanse, skriv balansen i den høyre kolonnen. Legg til summen av debet og kreditter nederst. Summen skal være likeverdige.
Forbered inntektsrammekolonnene. Inntekter og regnskapsregnskap er resultatregnskapet. Balansene fra disse kontoene skal overføres fra kolonnene Justert prøvebalanse. Hvis det var en debetbalanse, bør den forbli en debetbalanse. Legg til summen av debet og kreditter nederst. Kolonnene vil ikke være likeverdige. Denne forskjellen er nettoinntekt, og den skal legges til kolonnen nederst for å gjøre de to kolonnene like.
Forbered balanse kolonnene. Eiendeler, gjeld og egenkapitalregnskap er balansen. Balansene fra disse kontoene skal overføres fra kolonnene Justert prøvebalanse. Hvis det var en debetbalanse, bør den forbli en debetbalanse. Legg til summen av debet og kreditter nederst. Kolonnene vil ikke være likeverdige. Denne forskjellen samsvarer med forskjellen fra resultatregnskapet kolonnene og er nettoinntekt. Det skal legges til kolonnen nederst for å gjøre de to kolonnene like.
Tips
-
Et regnearksprogramvareprogram kan brukes i stedet for 10-kolonnepapiret. Bruke et regneark kan redusere potensialet for feil.
Advarsel
Det er viktig at kolonnene balanserer ved hvert trinn. Hvis de ikke gjør det, vil forskjellen fortsette til resten av regnearket.
