Regnskapsføringsomsetningen måler bedriftens effektivitet ved å betale leverandører for kjøp. Den grunnleggende formelen for måling av betalbar omsetning er totale kjøp eller kostnader for varer solgt i en gitt periode, dividert med gjennomsnittlig balanse i leverandørgjeld i den perioden.
Formel eksempel
Anta at firmaet kjøpte 100.000 dollar i varer fra leverandører i en gitt periode. Leverandørgjeld i begynnelsen av perioden var $ 10.000. Leverandørgjeld ved utgangen av perioden var $ 14.000. Derfor var gjennomsnittet $ 10 000 pluss $ 14 000, delt med to, som tilsvarer $ 12 000. Dermed utgjør omsetningen på USD 100 000 fordelt på $ 12 000, tilsvarende 8,33. Dette forholdet betyr at virksomheten overgår eller betaler sin balanse 8,33 ganger i året.
Konverter til dager
Bedrifter liker også å evaluere deres betalbares omsetning i forhold til antall dager til utbetaling. Konverteringsformelen er 365 dager dividert med antall svinger. Med 8.33 svinger deler du 365 med 8.33. Resultatet er 43,82 dager. Derfor slår selskapet over eller betaler sin gjennomsnittlige balanse utbetalt hver 43.82 dager.
Omsetning kontra vilkår
Bedriftsledere overvåker leverandørgjeld for å avgjøre hvor effektivt selskapet styrer kontantposisjonen. Generelt fordeler selskapene seg fra lengre betalbare omsetningsperioder. Lengre omsetningstider betyr at virksomheten holder på kontanter lenger. Bedrifter ønsker vanligvis å ha et betalbart omsetningsforhold som ligger nær betalingsbetingelsene utstedt av kreditorer. Hvis en kreditor tillater 60 dager for betaling uten straff, er for eksempel et ideelt betalbart omsetningsforhold på 59 eller 60 dager. Et mye lavere forhold betyr at selskapet betaler gjeld før det kreves, og gir opp sin optimale kontantposisjon.
Betalbar mot mottakelig
Det er også nyttig å sammenligne leverandørgjeldsomsetningen til kundefordringer. Kundefordringer er den tiden det tar for en bedrift å samle inn betalinger fra egne kundekontoer. Det er foretrukket å samle inn betalinger på kontoen mer effektivt enn du betaler gjeld. Dette scenariet fører til en optimal kontantstilling, og det gjør det også mulig for virksomheten å generere mer interesse på bankbeholdninger enn det betaler i gjeldsinteresse.
