Det kan virke som et tørt emne, men tenk på makroøkonomi noe som familiedynamikk: En besteforeldre som bygget en arv, en bror som hordes penger bort for vanskelige tider (og gode tider) og en tante som involverer seg i familiens økonomiske forhold og forsøker å skape ordre. På samme måte er makroøkonomien et samlet bilde av et helt økonomisk miljø, som for eksempel et lands økonomi. Den inneholder data om proprietære aktiviteter, inkludert forbruksutgifter og ansettelsesrater for ansatte i private næringsvirksomheter. Å samle disse dataene i gjennomsnitt og analysere dem bidrar til å bestemme økonomiens samlede økonomiske helse. Det er flere nøkkelvariabler i en makroøkonomisk analyse.
Tips
-
De viktigste makroøkonomiske variablene er bruttonasjonalprodukt (BNP), ledighet, inflasjon og renter.
Måle økonomisk utgang
Økonomisk produksjon eller inntekt måles i forhold til bruttonasjonalproduktet (BNP), som i utgangspunktet er den samlede verdien av et års verdi av varer og tjenester produsert av et land. En høyere rente har en tendens til å indikere en mer økonomisk løsningsmiddelnasjon. Analytikere måler BNP-inntekt ved å legge til forbruksutgifter, private investeringer, offentlige utgifter og nettoeksport. De beregner nettoeksporten ved å trekke total import fra total eksport. BNP reflekterer den totale inntekten som oppnås fra interne produksjonsfaktorer. Det er også viktig å merke seg at BNP-beregninger tar hensyn til markedsverdien av de produserte varene og tjenestene.
Sporing av arbeidsledighetskursen
Hvem har ikke opplevd arbeidsreduksjoner eller tap av jobben (eller behovet for skjære løs og vandre over hele Europa med knapt mer enn en ryggsekk og telt?) Arbeidsledigheten er andelen av arbeidspopulasjonen som for tiden ikke er ansatt. Prosentandelen tar bare hensyn til antall personer som søker aktivt. De som er arbeidsløse og ikke søker jobber, er "frivillig" arbeidsledige. Mange regjeringer setter referanseindekser siden de er klar over at nullrente er nesten umulig. Hvis den faktiske samlede arbeidsledigheten ligger på eller under referanseindeksen, regnes økonomien som fullt ansatt.
Ser på inflasjonsfrekvensen
Inflasjonsraten regnes ofte som den makroøkonomiske Bad Guy, men egentlig kan den brukes til å måle endringer i gjennomsnittsprisnivået basert på en prisindeks. Den mest kjente indeksen i USA er forbrukerprisindeksen (KPI). Denne indeksen måler gjennomsnittlige utsalgspriser som forbrukerne betaler. En høy eller økende KPI indikerer eksistensen av inflasjon. Høyere priser har en tendens til å redusere forbruksutgifter, noe som igjen fører til en nedgang i BNP. Selv om inflasjonen i seg selv ikke alltid er negativ, signaliserer raskt stigende inflasjonsnivå muligheten for dårlig makroøkonomisk helse.
Overvåking av renten
Viktige makroøkonomiske variabler inkluderer renter som reflekterer risikoen for å låne (ikke i motsetning til den følelsesmessige prisen du kan betale når du låner penger fra et familiemedlem). Med hensyn til makroøkonomisk rapportering er renten nominell rente. Nominelle priser er ikke justert for inflasjon. Noen av de mer kjente rentene er de for et nytt billån, et bruktbillån, en 15- eller 30-årig fast boliglån og statsobligasjonsrenten. Lavere renter forekommer vanligvis når det er behov for å stimulere forbruksutgifter. For eksempel, hvis boligmarkedet har et overskudd av beholdning og en nedgang i antall kjøpere, kan långivere redusere boliglånsrenten for å stimulere etterspørselen.
For å oppsummere er makroøkonomi en delikat jonglering av målinger, beregninger, kompromiss og samarbeid, ikke ulikt familiedynamikk hvor balanse skaper harmoni og suksess.
