En multilateral handelsavtale innebærer tre eller flere land som ønsker å regulere handel mellom nasjonene uten diskriminering. De er vanligvis ment å senke handelsbarrierer mellom de deltagende landene, og som en konsekvens øke graden av økonomisk integrasjon mellom deltakerne. Multilaterale handelsavtaler anses som den mest effektive måten å liberalisere handel med en gjensidig global økonomi.
Origins
Selv om multilateral handel eksisterte tidligere, var det først etter andre verdenskrig at nasjoner anerkjente behovet for et sett med regler med sikte på å sikre markedsadgang for etterkrigstidsøkonomier. Det første settet av regler kom i 1947 i form av General Agreement on Tariffs and Trade (GATT). GATT ble erstattet i 1995 av Verdenshandelsorganisasjonen, som har over 150 medlemmer. WTO-avtalene dekker varer, tjenester og immaterielle rettigheter.
Regionale handelsavtaler
Nylig har det vært en økning i regionale handelsavtaler som involverer et relativt lite antall land. I motsetning til hva navnet antyder, kan disse avtalene inngås mellom land i forskjellige geografiske regioner. Eksempler på regionale handelsavtaler inkluderer den nordamerikanske frihandelsavtalen (NAFTA), som har vesentlig redusert handelsbarrierer for landbruksvarer, varer og tjenester i Nord-Amerika.
Multilateral vs Bilateral
Handelsavtaler er enten bilaterale, involverer to land eller multilaterale. Mens noen mener at bilaterale frihandelsavtaler er et første skritt mot multilateral frihandel, peker andre på at bilaterale handelsavtaler er diskriminerende og fører til fragmentering av verdenshandelssystemet og nedgang i den multilaterale frihandelen.
Fordeler
Mange liberale økonomer hevder at frihandel blant nasjoner fører til vinn-vinn-resultater for alle. Økonomen David Ricardo sier at velferden maksimeres når hvert land spesialiserer seg på å produsere varer som best bruker landets land, arbeidskraft og kapital, og handler dermed over overskudd for varer produsert av andre land.
ulemper
Internasjonal handel foregår i en verden av nasjonalstater, uten en global myndighet som kan diktere og håndheve reglene. Også handelsavtaler gjør aldri alle glade. Avtaler som øker tilgangen til hvert medlemslands markeder støttes av sektorer som eksporterer sine produkter, men er motsatte av sektorer som står overfor konkurranse fra import.
