Forskere bruker spørreskjemabaserte verktøy, for eksempel undersøkelser eller intervjuer, for å samle inn data om tro, holdninger, meninger, tanker og atferd. Spørreskjemabasert forskning finnes på mange områder, inkludert medisin, politikk, markedsføring og samfunnsforskning. En fordel ved spørreskjemabasert forskning er at det ofte er et billig verktøy for å samle data fra en stor befolkning. Møtetiske standarder sikrer at forskerne opptrer i god tro og beskytter integriteten til de resulterende dataene.
Questionaire Design
Spørreskjemaets etikk begynner med design. Forskningsspørsmål skal være klare og objektive. Ledende spørsmål, som utfordrer et svar gjennom ordvalg eller et utilstrekkelig utvalg av respons, bør utelates. For eksempel, mens det er fristende å snakke om noen spørsmål i et forsøk på å generere respondentens godwill, kan spørsmål som "Er du ikke enig i at vårt kontor er et flott sted å jobbe?" bryter god tro og resulterer i kompromitterte data. Undersøkelser og intervjuer bør ikke inneholde hypotetiske spørsmål eller de som er utformet for å skremme respondenter.
Informert samtykke
Respondenter kan ikke bli lurt eller tvunget til å delta i spørreskjemabasert forskning. Respondenter skal informeres om arten og hensikten med forskningen og eventuelle forventede ulemper ved deltakelse. I tillegg må forklaringer gis i publikum-passende språk. Med andre ord kan forskningen ikke skjules bak tekniske forklaringer eller sjargong. Deltakerne må få lov til å stille spørsmål, og, hvis de velger, for å avslutte studien.
konfidensialitet
Hvis konfidensialitet er lovet å undersøke respondentene, må det beskyttes. Forskere kan ikke kaste seg under press eller incitamenter fra klienter til å frigjøre navnene, kontakt eller identifisere informasjon fra undersøkende respondenter. I tillegg, uansett hvor interessant resultatene er, bør forskere ikke snakke om dataene med venner eller familiemedlemmer. Data fra ett prosjekt kan ikke selges til en annen organisasjon.
debriefing
Selv om spørreskjemabasert forskning vanligvis ikke har samme psykologiske eller fysiske risikoer for deltakerne som eksperimentell forskning, er debriefing kritisk dersom deltakelse har skadet respondent. For eksempel, en undersøkelse om brystkreft gitt til en befolkning som venter på en brystkreftdiagnose, hadde bivirkninger for flere deltakere, ifølge Journal of Medical Ethics. Studien fant at deltakelse i undersøkelsen økte angst og urealistiske positive forventninger til noen av respondentene. Som sådan krever etisk undersøkelse en debriefing-sesjon for å svare på deltakerspørsmål som spørreskjemaet gir, eller å gi støtte til alle som er negativt påvirket av deltakelse.
