Det europeiske økonomiske fellesskaps (EØF) traktaten, undertegnet i Roma i 1957, ble etablert for å fremme politisk og økonomisk integrasjon mellom medlemslandene. De opprinnelige medlemmene var Frankrike, Belgia, Italia, Nederland, Vest-Tyskland og Luxembourg. Andre land, som Østerrike, Sverige, Storbritannia, Danmark og Irland, kom senere til EØS. EØF ble endret til Den europeiske union (EU) i 1992 etter Maastricht-traktaten da medlemslandene ønsket å utvide samfunnets makter til ikke-økonomiske domener.
Indre marked
Noen ganger kalt et internt marked, EEC handler om å fjerne hindringer og forenkle eksisterende handelsregler for å gjøre det mulig for medlemmene å gjøre mest mulig ut av handel. EOEF fremmer frihandel innen EU og har som mål å gjøre Europa til en markedsøkonomi. Dette fellesskapet har gjort det mulig for medlemslandene å få direkte tilgang til 27 land og 480 millioner mennesker. EOEF har bidratt til at bedrifter som driver virksomhet i EU-land, senker sine priser på produkter for å bli mer konkurransedyktige og ved å fjerne skatter på varer som transporteres eller selges mellom medlemslandene. Dette har vært til nytte for medlemmene ved å gjøre det billigere og lettere å gjøre forretninger med andre EU-land og sikre rettferdig konkurranse. Dannelsen av det indre markedet og den etterfølgende økningen i handel har gjort EU til en stor handelsmakt.
Single Currency
EØS-medlemslandene deler en enkelt valuta, euroen. De statene som bruker Euro-valutaen, kalles euroområdet. Euroen ble introdusert i 1999, og det ble en viktig faktor i europeisk integrasjon. Fra og med 2011 bruker ca 329 millioner EU-borgere nå euroen som valuta og nyter fordelene. Denne ensartede valutaen øker handelen innen og utenfor euroområdets grenser ettersom transaksjonskostnadene er redusert og det er mindre uventede endringer i valutakursen. Medlemsstatene trenger ikke lenger å håndtere flere forskjellige valutaer.
Fri bevegelse av mennesker
EUs artikkel 17 nr. 1 gjør at personer som er statsborgere av en EU-statsborger i unionen, og artikkel 18 nr. 1 gir alle borgere i unionen rett til å flytte og leve fritt i andre medlemsland. Undertegnelsen av Schengen-avtalen i 1985, etterfulgt av Schengen-konvensjonen i 1990, initierte avskaffelsen av grensekontrollene mellom deltakerlandene og oppnådde begrepet fri bevegelse. Dette er viktig for innbyggerne fordi de kan søke jobb i andre EU-land, jobbe uten tillatelse, studere, leve og nyte likebehandling med statsborgere, i tillegg til tilgang til sysselsetting, lignende arbeidsforhold og alle andre sosiale og skattemessige fordeler.
Landbrukspolitikken
EØF etablerte felles prisnivåer i 1962 da medlemslandene ble gjenopprettet fra matmangel. Denne strategien sørget for selvforsyning og fødevaresikkerhet ved å subsidiere produksjon av grunnleggende gårdsprodukter, men dette resulterte også i overskudd av flere produkter. Prisreguleringen ble senere reformert i 1992 og 2003, og erstatte subsidier på mengder produsert med betaling til bønder for å sikre dem en anstendig inntekt. Dette oppfordrer bønder til å produsere produkter av høy kvalitet ved å søke nye utviklingsmuligheter, for eksempel energibrevne kilder som overholder miljøstandarder, sikre mattrygghet og beskytte helsen til planter og dyr. Politikken sikrer at bønder bevare landlige landskap, fugler og dyreliv ved å holde landene i god stand.
