Inntjeningspotensialet som bedriftseier er avhengig av en rekke faktorer, inkludert landets finanspolicy. Eventuelle endringer i offentlige utgifter og beskatning vil påvirke inntektene dine samt kundenes kjøpekraft. Av denne grunn er det viktig å ha en god forståelse av skjønnsmessige finanspolitikker og automatiske stabilisatorer i makroøkonomi. Dette vil tillate deg å gjøre smartere investeringer og for å holde virksomheten din blomstrende.
Hva er skjønnsmessige finanspolitikker?
Diskresjonær finanspolitikk stabiliserer økonomien. De trer i kraft når regjeringen sender nye lover som endrer skatte- eller utgiftsnivå. Generelt er disse tiltakene tatt i løpet av både tilbakeslag eller bøyninger.
For eksempel kan regjeringen implementere denne typen finanspolitikk under en økonomisk krise for å øke samlet etterspørsel. Hvis økonomien blomstrer, vil disse tiltakene bidra til å begrense den samlede etterspørselen. De er ment å lukke et inflasjons- eller lavkonjunktur gap. Derfor vil en skjønnsmessig finanspolitikk stabilisere økonomien mest når overskudd oppstår under inflasjon og underskudd i løpet av lavkonjunkturene.
Generelt tar det alt fra seks til tolv måneder etter at politikkendringer er gjennomført for å oppleve store forbedringer. Visse tiltak, som for eksempel varierende utgiftsprogrammer og skattesatser, kan ha midlertidige stabiliserende effekter. For eksempel kan regjeringen redusere skatter i tider med lavkonjunktur for å hindre at inntekt og etterspørsel faller.
Rollen til automatiske stabilisatorer i makroøkonomi
Som skjønnsmessige finanspolitikker balanserer automatiske stabilisatorer utgang og etterspørsel. Forskjellen er at endringene i statlige utgifter og skattesatser skjer uten noen bevisst lovgivende tiltak. Kongressen må med andre ord ikke stemme på dem. Disse tiltakene kan omfatte (men ikke begrenset til) sysselsettingsincitamenter, skattelettelser, progressiv beskatning, tilskudd til bønder og arbeidsledighetskompensasjon.
For eksempel, når økonomien bremser og folk mister jobbene sine, vil regjeringen automatisk bruke mer på arbeidsledighet. Under økonomisk vekst vil folk tjene mer og betale høyere skatter mens arbeidsledigheten vil falle. Derfor vil regjeringen bruke mindre på arbeidsledighetskompensasjon.
Begrensningene til automatiske stabilisatorer
En begrensning av den automatiske stabiliseringspolitikken er at den ikke fungerer hvis inflasjonen skyldes andre faktorer enn de som påvirker samlet etterspørsel. Diskretionær finanspolitikk kan derimot håndtere økonomiske problemer som ikke er knyttet til den samlede etterspørselen.
I tillegg er automatiske stabilisatorer ikke et alternativ i mindre utviklede land da landet må ha et velutviklet skattesystem og sosial velferdssystem på plass. Videre kan de ha overdrevet effekt på statens økonomi.
For eksempel øker statens låneopptak i løpet av lavkonjunkturene, noe som igjen begrenser midler til privat sektor for forskning, investeringer og andre faktorer som ellers ville stimulere økonomisk vekst. Når regjeringens utgifter øker, må pengene komme fra et sted.
Både automatiske stabilisatorer og skjønnsmessige finanspolitikker har sine fordeler og begrensninger. En ting er sikkert: Automatiske stabilisatorer alene er ikke nok til å rette opp problemet i tider med lavkonjunktur eller inflasjon. Av denne grunn kan statlig inngrep være nødvendig for å stabilisere økonomien.
