Når et lands økonomi sliter, kan regjeringen forsøke å stimulere økonomisk vekst gjennom ekspansiv finanspolitikk. Dette gjøres ved å senke skattesatsene og ved å øke offentlige utgifter. En regjering bør vurdere en finansiell utvidelse først etter å ha gjennomgått de negative konsekvensene av denne politikken. Disse problemene inkluderer økt gjeld, overbelastning av private investeringer, og muligheten for en ineffektiv gjenoppretting.
Anerkjennelse Lag
Det tar tid for en regjering å innse at økonomien har problemer. En lavkonjunktur blir ikke anerkjent til det har vært minst to fjerdedeler av konsekutiv negativ vekst. Det kan også ta regjeringen betydelig tid til å skape, diskutere og vedta en ekspansiv finanspolitikk. Problemet med anerkjennelseslag er at når en regjering gjenkjenner og opptrer i en lavkonjunktur, har lavkonjunkturen allerede selvkorrigert. Den finanspolitiske utvidelsen kan da overopphete økonomien og sette nasjonen opp for et annet markedskrasj.
Crowding Out
Teorien om å presse ut sier at ekspansiv finanspolitikk kan føre til reduserte investeringer i privat sektor. Investorer foretrekker statsgjeld over bedriftsgjeld fordi det betraktes som sikrere. Offentlig gjeld betaler vanligvis en lavere rente enn bedriftsgjeld. For å finansiere en finansiell utvidelse, kan en regjering trenge å skaffe mer penger gjennom statsobligasjoner. Det vil øke renten på statsgjelden for å tiltrekke seg flere investorer. Dette vil redusere etterspørselen etter bedriftsgjeld og skade den private sektors evne til å vokse.
Rasjonelle forventninger
Ekspansiv finanspolitikk brukes til å gi en midlertidig økning til en sakende økonomi for å øke forbruket og investeringen til pre-resesjon nivåer. Denne finanspolitiske utvidelsen finansieres ofte gjennom lånte midler som må betales tilbake. Teorien om rasjonelle forventninger sier at forbrukere og bedrifter vil innse at regjeringen på en eller annen fremtidig dato vil skaffe skatt til å tilbakebetale den finanspolitiske ekspansjonens lånte midler. Den private sektoren vil øke besparingsnivået for å forberede seg til en fremtidig skatteøkning. Dette vil forhindre at økonomien vokser og gjøre skatteutvidelsen ubrukelig.
Økte underskuddsnivåer
En ekspansiv finanspolitikk finansiert av gjeld er utformet for å være midlertidig. Når et lands økonomi gjenoppretter, bør regjeringen øke skatter og redusere utgifter for å betale ut ekspansjonen. Dette kan være vanskelig å oppnå. Forbrukerne kan bli vant til lavere skattesatser og høyere offentlige utgifter og stemte imot å endre heller. En risiko for midlertidig finansiell ekspansjon er at den blir permanent på grunn av politisk press. Dette høyere utgiftsnivået kan føre til et forverrende underskudd og et langsiktig gjeldsprosjekt.
