Prestasjonsbasert budsjettering er et bredt begrep for en type budsjettering som nesten utelukkende brukes av offentlige organisasjoner, for eksempel regjeringsgrener og programmer som regjeringer oppretter. Målet er å skape et fleksibelt budsjetteringssystem i et område der økonomi, midler og politiske agendaer forandrer seg. Resultatet er at ytelsesbasert budsjettering (PBB) fokuserer på mål i stedet for grenser, og gjør det enkelt for planer om å akseptere plutselige endringer. Dette har noen ulemper.
Begrens mot mål
PBB jobber med mål og mål. Det kan sette et mål å sette datamaskiner på 100 skoler, for eksempel i stedet for å sette en grense for hvor mye penger som kan brukes på datamaskiner. Selv om dette har sine fordeler, skaper det også vanskeligheter. For eksempel, hvor mye penger skal brukes på datamaskiner? Hvilke typer datamaskiner passer best for de aktuelle skolene? Et budsjett med grenser bidrar til å svare på disse spørsmålene. Et budsjett med bare mål kan være for ubehagelig, noe som fører til unøyaktige prognoser og overutgifter.
Måleproblemer
Et annet problem med målsystemet som PBB bruker er måling. Selv om et sammenhengende budsjett kan utvikles og prosjektet gjennomføres til ferdigstillelse, kan definering av ferdigstillelse utgjøre problemer. Noen mål kan være vage - for eksempel å forbedre teknologi i et skoleområde. En organisasjon kan ha motstridende syn på når dette målet er nådd, noe som gjør det vanskelig å se en slutt på prosjektet og et vendepunkt for budsjettet.
Kostnadsanalyse
Fordi PBB er så uklar, presenterer den ikke en klar kostnadsramme for organisasjoner som skal følge. PBB kan med andre ord skape mye ekstra arbeid for analytikere. De må fokusere på et mål, men også utføre separat kostnadsanalyse for å angi individuelle priser på trinnene som er involvert. Denne ekstrakostnadsanalysen er en avlønning på midler og legger til forvirring til budsjettet.
Fleksibilitetsproblemer
Fleksibilitet er en av de viktigste fordelene ved PBB. Men det åpner også døren for store endringer som kan gjøre tidligere kostnadsanalyser og budsjetter utelatt. PBB plasserer en stor strategisk kraft i hendene på offentlige ledere og programmer, men disse har en vane med å endre seg. En ny regissør kan utnevnes og bytte mål til 500 datamaskiner i skolene, noe som krever en fullstendig omarbeidelse av budsjettet.
