En teleologisk tilnærming til etikk er basert på konseptet om å søke en "telos" i etisk beslutningsprosess. Telos er et gresk ord som betyr "ende" eller "mål"; Teleologisk etikk er således opptatt av hvordan valgene vil påvirke et bestemt ønsket moralsk utfall. Vanligvis kan vi snakke om to hovedteleologiske moralske filosofier: utilitarisme / konsekvensisme, og dydetikken som er antatt av gamle og middelalderlige moralske filosofer.
Utilitarisme / konsekvens
Når det gjelder utilitarisme / konsekvensisme, er målet generelt tenkt når det gjelder «størst godhet for størst antall». Beslutninger er basert på hvor mye endelig "god" eller "lykke" de vil produsere for størst antall mennesker. Dette systemet kan rettferdiggjøre handlinger som kan betraktes som moralsk galt, så lenge disse handlingene gir et samlet bedre resultat. Et eksempel på dette ville torturere noen for å finne plasseringen av en tikkende bombe. Mens tortur for egen skyld ville være feil, fordi det blir gjort for det større gode og for å redde liv, kan det forstås å være den etiske tingen å gjøre.
Virtue Ethics
Med tanke på dydets etikk ser vi at sluttpunktet som søkt er, ikke nødvendigvis er det samme som i utilitarisme / konsekvensisme. Mens dydets etikk virkelig søker å maksimere "lykke", ser den denne lykken på en mye mer personlig måte, og som fundamentalt knyttet til dyrking og praktisering av viktige dyder. Denne etiske teorien argumenterer for sin opprinnelse til Aristoteles, og målet er utviklingen av det menneskelige sinn, ånd og kropp til det fulle potensialet som er mulig. Dette gjøres ved å praktisere dyder som forsiktighet, rettferdighet, styrke og temperament.
Everyday Applications
Når du praktiserer disse dydene i livet ditt, blir de internalisert i hverdagens beslutningsprosesser til det meste av det du gjør, skråner mot hva Aristoteles kalte den "gylne middel", det søte stedet for menneskelig eksistens hvor alt er perfekt balansert på en slik måte som tillater en person å trives. Vi kan kontrast dette med utilitarisme / konsekvensisme på en viktig måte: Mens førstnevnte i hovedsak argumenterer for at endene rettferdiggjør midlene, påpeker sistnevnte at midlene er det som lar deg nå den riktige enden i utgangspunktet. Det går ikke bra med en dyktig etikk for å redde livet ditt hvis det livet er uten dyd og dermed ikke får tilgang til de øvre ekkolonene i ditt menneskelige potensiale. På den annen side kan utilitarisme / konsekvensisme være fornøyd med en lavere overordnet moralstandard og lykke, så lenge den representerer den største gode mulige på den tiden.
Forskjeller med andre etiske tilnærminger
Som nevnt, varierer disse to teleologiske etiske systemene fundamentalt i sine oppfattede mål og ender. Men de deler begge en overordnet bekymring med hvordan moralske valg kan påvirke våre liv og andres liv. Beslutninger er således berettiget basert på faktorer noe utenfor selve handlingsforløpet selv. Dette står i kontrast til andre etiske systemer, som Immanuel Kants deontologiske etikk, der bekymringen er med selve aktens rettighet eller feil. I deontologisk etikk, hvis drap er fast bestemt på å være feil på grunnlag av grunn, så kan det aldri bli berettiget, selv om det er i forsvaret til andres liv. Derfor kan teleologisk etikk sies å være mer fleksibel i sin tilnærming til moral enn streng regelbasert moral som deontologisk etikk.
