Måten et selskap verdier sine eiendeler gjør stor forskjell på regnskapet. Anta at en ressurs faller i verdi, for eksempel. En bedriftsbalanse ser bedre ut hvis virksomheten bruker den "historiske" verdien - for eksempel den opprinnelige kjøpesummen. Markedsverdivurdering - MTM - setter verdier for eiendeler og forpliktelser basert på markedet.
Utgangspris
Financial Accounting Standards Board sier standarden for markering til markedet er varens utgangspris. Det er salgsprisen for en eiendel eller overføringsprisen dersom selskapet blir kvitt en forpliktelse. For hvilken FASB kaller "Nivå 1" eiendeler, er det enkelt å sette utgangsprisen. Nivå 1 eiendeler er allment handlet og har synlige markedspriser. Hvis en aksje handler aktivt på en børs, gir den nåværende salgsprisen utgangsprisen.
Det andre nivået
Eiendeler eller forpliktelser som ikke har åpenbare noterte sluttpriser faller inn i FASBs nivå to. For å markere et nivå to-element til markedet, må selskapets regnskapsførere lete etter "proxyer", som for eksempel liknende eiendeler eller forpliktelser som er aktivt handlet. Aktiv handel måles av forskjellen mellom nåværende spør- og budpriser for en vare. Hvis spredningen er betydelig eller ingen foretar bud, er markedet inaktivt. I så fall kan varen være nivå tre.
Ingenting å se
Nivå Tre elementer er de tøffeste som skal markere til markedet. De inkluderer for eksempel eiendeler hvor det ikke er aktiv handel eller andre "observerbare innganger" for å sette pris. FASB sier at selskapet kan bruke MTM for nivå tre ved å bruke "unobservable" innganger - sine egne estimater av hva markedsprisen vil være. Å bruke uobserverbare data er ikke et alternativ hvis selskapet kan fastsette en markedspris med rimelig innsats.
Beregningskomplikasjoner
Når du bruker MTM, krever enkelte gjenstander spesiell behandling. Hvis det er restriksjoner på salg eller bruk av en eiendel - en aksje som ikke kan selges i et år, for eksempel - må selskapet vurdere hvilken effekt de ville ha på markedsprisen. På samme måte, når et selskap overfører en forpliktelse, må den vurdere risikoen for at forpliktelsen ikke vil bli betalt. Hvis verdifallet er midlertidig, kan FASB tillate selskapet å ta hensyn til dette. Hvis nedgangen er lang og bratt, kan FASB ikke godta krav om at det er en midlertidig endring.
