Skriftlige avtaler er juridiske og bindende dokumenter som definerer forpliktelsene til alle involverte parter, enten det gjelder et prosjekt, god eller tjeneste. Som sådan gir de en ubestridelig oversikt over avtalt vilkår. Loven gir stor vekt på en avtale dersom uenigheter oppstår senere. En skriftlig avtale kan beskytte dine interesser. Det finnes mange typer forretningsavtaler, men dette er de grunnleggende elementene som må vurderes når man skriver noen avtale.
Grunnleggende elementer av skriftlige avtaler
Definer omfanget av arbeidet. Bestem hva som skal gjøres og hvilke partier som er involvert. Bestem hvilken part som skal være ansvarlig for omfanget av arbeidet (eller en del av det). Ta med hvilken part som skal avgjøre hvorvidt arbeidets omfang er fullført tilfredsstillende.
Fastslå varigheten av avtalen og eventuelle tidsfrister knyttet til den. Velg nøkkelfrister, for eksempel når avtalen selv skal avsluttes, når arbeidet skal utføres eller det gode tilbudet og betalingsfristene. Bestem om midlertidige frister er passende, og avgjøre om de er strenge frister eller fleksible.
Bestem de involverte pengene. Inkluder kostnadene, og om prisen er fast eller variabel (dette kan avgjøres av om det er en god tjeneste eller tjeneste som er avtalt). Oppgi de økonomiske kontrollene hvis prisen er variabel: Maksimumsbeløpet, noen form for godkjenning for store eller uventede utgifter, og om og når kvitteringer kreves. Bestem om eventuelle midler vil bli avansert i løpet av transaksjonen og om straffer vil bli pålagt for latens eller nonperformance. Inkluder om det er unntak fra noen av de økonomiske vilkårene.
Etablere eventuelle registrerings- eller rapporteringsprosedyrer. Bestem hvem eller hvilket parti som er ansvarlig for registrering og rapportering, hvor det er nødvendig, og om slike poster og rapporter vil inneholde finansiell informasjon. Fastslå hvor lenge postene skal holdes og i hvilken grad de vil bli beskyttet hvis de er konfidensielle eller sensitive.
Definer beskyttelsen for ansvar. Bestem hvem som skal bære ansvarsforsikring eller gi arbeidstakere kompensasjon. Angi om forsikringsbevis skal kreves. Beslut om å inkludere en erstatningsklausul for en part eller begge deler (gjensidig erstatning): Dette er en del av en avtale som gir en part å bære de økonomiske kostnadene (direkte eller ved refusjon) for tap som pådras av den annen part.
Klassifiser vilkårene for tvisteløsning. Bestem hva som skal skje hvis en uenighet oppstår, og en part søker å forfølge et rettsmiddel. Identifiser hvilken stats lov som skal styres, hvis det er aktuelt, og hvor en rettssak kan innleveres. Velg om de partene som er avtalt i avtalen må sende inn deres rettslige krav til mekling eller voldgift først. inkludere om den tapende parten må betale for advokatkostnader.
Tips
-
Klarhet er avgjørende i avtaler. Klart uttrykke alle dere kontraktlige forpliktelser. Slik klarhet vil gi bedre sikkerhet til de involverte partene, noe som reduserer risikoen for tvister og rettssaker.
Få alle involverte parter til å undertegne avtalen og inkludere et vitne for hver part. Signaturer og vitner gir ekstra beskyttelse, spesielt når avtalen må endres eller håndheves. Juridisk gjennomgang anbefales på det sterkeste når du skriver en avtale. Advokater kan være bekostning, men paralegals kan være like nyttig. Paralegals kan gi veiledning når de skriver avtalen og er vanligvis kjent med de ulike komponentene som bringer en avtale sammen.
Advarsel
Unngå å bruke begreper som "materiell", "rimelig", "god tro", "best innsats" og "relatert". Disse begrepene kan være problematiske i en avtale da de fører til tvetydighet. Alle avtalebestemmelser, vilkår og tidsfrister bør være klart definert. Ikke inkludere bestemmelser som virker ujevnlige eller urettferdige, selv om de er lovlige.
