Muligheten til å velge den mest hensiktsmessige leverandøren er viktig for suksessen til enhver produksjonsenhet. Et firma kan velge å forholde seg til noen få foretrukne leverandører til å benytte de nødvendige råmaterialene, komponentene og delene som er omformet til brukbare produkter. Konseptet med å håndtere de få utvalgte leverandører i en produksjonsinnstilling kalles direkte anskaffelse. Selv om det kan være praktisk, har det også flere ulemper.
Relativt høye kostnader
Direkte innkjøp resulterer i flere tilleggskostnader for firmaet. Det er ingen konkurransedyktig budgivning, noe som innebærer at selgere konkurrerer om å tilby elementene til lavest mulig pris til fordel for kjøperen. Firmaet kan bruke mer penger når man gjør sine småskala kjøp på grunn av sin lave forhandlingsmakt og mangel på kvantumrabatter. Firmaet kan også medføre høye søkekostnader når du søker informasjon om de mest pålitelige og billigste leverandørene.
Risiko for utbytte
Å stole på en enkelt leverandør er en risiko for firmaets virksomhet. Leverandøren kan mislykkes i å levere riktig mengde på fastsatt tidspunkt, noe som fører til utslag. Lagerutgifter er de økonomiske kostnadene ved ikke å kunne møte både produksjonskrav og kundeordrer fra den nåværende beholdningen. Disse utbyttene kan føre til tap av salg, lavere fortjeneste og tap av kundens goodwill.
Kvalitetsstandarder
Innkjøp fra en enkelt leverandør kan kompromittere kvaliteten på de anskaffede produktene. I motsetning til konkurransedyktig budgivning, hvor hver leverandør forsøker å tilby den beste kvaliteten, kan en enkeltleverandør i en direkte anskaffelsesordning mislykkes i å opprettholde kvaliteten på varene. Firmaet kan møte alvorlige konsekvenser av forringet kvalitetsnivå. Materialer av dårlig kvalitet kan øke sløsing og generelle driftskostnader, noe som igjen påvirker lønnsomhet, konkurranseevne og kundeloyalitet.
Håndteringsforhold
Direkte anskaffelse krever at firmaet opprettholder et nært forhold til sine kjerneleverandører. Dette innebærer stor investering i tid, forskning og ressurser. Firmaet kjøper all informasjon som er tilgjengelig på leverandører og velger den mest hensiktsmessige. Firmaet forventes da å kommunisere og dele informasjon med de valgte partiene. Håndteringen av disse kjøper-selgerforholdene kan være svært involvert for en produksjonsenhet.
