Privatisering er et komplekst problem i den økonomiske utviklingen av en hvilken som helst region. Når man vurderer interessentene i et privatiseringsforsøk, må en observatør innse at alle medlemmer av samfunnet er interessenter i en så stor innflytelse. Både private og statslige forsøk gir sine egne ulemper og fordeler, noe som betyr at et tilfelle i hvert enkelt tilfelle gir det optimale tiltaket i stedet for en enkel rote-policy. Ofte opererer offentliggjorte offentlige tiltak med tap, så det grunnleggende målet med konvertering til en privatisert tjeneste er å forbedre skatteeffektiviteten og å skape en fortjeneste der det er mulig. Kritikere av privatiseringen av tjenester hevder at fortjenestemotivet vil føre til at en privatisert enhet gir borgere med færre tjenester. Imidlertid er det mulig gjennom riktig administrasjon å legge til rette for endring i privatisering mens det fortsatt er å beskytte medborgers interesser.
Privatisering og prosjektfinansiering
Privatisering kan gi trengte livsnerven i form av kapitalfinansiering til det som pleide å være en offentlig institusjon. For eksempel kan et verktøy som en strømleverandør eller en vannavdeling kreve en betydelig infrastrukturoverhaling for å oppnå en ønskelig operativ effektivitet og sikkerhetsstandard; Et slikt prosjekt kan være kostbart, så mye at det kan være utenfor rekkevidden av en regjering, særlig i økonomisk urolige regioner som de med reduserte skattebaser eller i utviklingsland. Privatisering av industrien i en av de nevnte situasjonene gjør det mulig for innbyggerne å ha en høyere livskvalitet enn de ellers ikke kunne få, på grunn av at investorer til slutt ser en lønnsom avkastning på deres bidrag til et fellesskaps trivsel.
Verdien av profittmotivet
Mye har blitt sagt, både positivt og negativt, om hvordan fortjenestemotivet er drivkraften bak det vestlige kapitalistiske systemet. Argumentet om at privatisering er positivt under noen omstendigheter er imidlertid trolig lagt fram av Verdensbanken, som sier at hovedmotivasjonen bak privatiseringen av statlig eide institusjoner er å ta det som normalt ville være en tung belastning på økonomien og gjøre prosessen mer økonomisk effektiv for å introdusere muligheten for fortjeneste, noe som skaper drivkraften bak skikkelig ledelse og policyutvikling. Privatiserte næringer kan være til fordel for et overordnet samfunn på måter som å gi sysselsettingsmuligheter som bidrar til lokaløkonomien.
Privatisering Ulempene for interessenter
Privatisering, som praktisk talt alle former for økonomisk politikk, er åpen for misbruk og dårlig forvaltning, noe som kan føre til negative konsekvenser for interessenter. Regjeringen har fortsatt en rolle å spille i en privatisert industri gjennom bruk av regulering. Forskrift forhindrer systemiske overgrep som ellers ville skade folkets større godt. For eksempel vil vende over det offentlige vannsystemet til en privat enhet være en velsignelse for samfunnet under forsvarlige regelmessige forhold. men hvis det ikke finnes noen regler for å forhindre uetisk prisutjevning, kan det komme til det punktet hvor evnen til å ha råd til vann er stiftet og menneskelig lidelse oppstår. Uunngåelig vil noen selskaper tillate fortjenestemotiv å overstyre etiske bekymringer og forårsake problemer. Med god eierstyring og et sterkt statlig regelverk trenger privatisering ikke å være en fryktet overgang i det offentlige øye.
Rollen av eierstyring i privatiseringsscenarier
Private enheter som overtar regjeringens innsats har en rolle å spille seg i den generelle helsen til et samfunn. Til slutt er private enheter ansvarlige for hvordan publikum oppfatter dem og deres etiske standarder, så de skal arbeide for en gjensidig fordelaktig sameksistens med de samfunnene de opererer i. Uttrykket fra god corporate governance i en privatisert tidligere offentlig institusjon er "nettoeffekt". Administrasjon på høyt nivå av privatiserte tidligere statslige organisasjoner må spørre seg om hva nettverksvirkningen av virksomheten har vært på samfunnet, og om de skal å forlate etikk i jakten på profitt på bekostning av PR og til slutt livskvaliteten til sine kunder. Å arbeide mot et mål om å betjene samfunnet og opprettholde en høy standard for etikk kan kreve at arbeidet med regjeringen skal komme til bestemmelser for å håndtere unike utfordringer presentert av for eksempel fattige borgere som ikke har råd til å betale konkurransedyktig markedsrente for sine tjenester. En bestemmelse kan fastsette en hastighet som gjør at lønnsomme brukerne kan betale en konkurransedyktig markedsrente som sikrer at forsyningen forsøker å være lønnsom og gir rom for å tillate subsidier til svakere, eldre og fattige. Arrangementet vil ikke bare tjene samfunnets bedre samfunn, men også hindre offentlig tilbakeslag mot overgangen fra offentlig til privat drift.
