Handelsavtaler er traktater signert av to eller flere nasjoner for å oppmuntre til fri flyt av varer og tjenester mellom medlemmene. Disse avtalene, som kan være bilaterale eller multilaterale, reduserer eller eliminerer handelsbarrierer som tariffer og kvoter. Som sådan, de fører til etablering av nye markeder for bedrifter, forenkling av produksjon av kvalitetsvarer og forbedring av økonomisk vekst.
Handelsvolum
Siden handelsavtaler skaper gunstige handelsforhold, har bedrifter i medlemslandene et større incitament til å handle i nye markeder. For eksempel, da USA inngikk en frihandelsavtale med Australia i 2005, kunne bedrifter i begge land eksportere og importere flere varer uten å betale takster. Kontor for USAs handelsrepresentant rapporterer at USA eksporterte 18,9 milliarder dollar til Australia i 2009, noe som representerer en økning på 33 prosent fra 2004. I løpet av denne perioden økte importen fra Australia også med 3,5 prosent.
Nye jobber
Med utvidelsen av markedene kommer økt forretningsresultat. Spesielt kan små bedrifter kjøpe råvarer fra andre land innen frihandelsområdet uten å pådra seg ekstra kostnader og selge flere varer i det utvidede markedet. Dette fører til etablering av nye arbeidsplasser, ettersom bedrifter trenger mer personell til å støtte voksende operasjoner. Ifølge USTR er det opprettet 6000 nye amerikanske jobber for hver $ 1 milliard verdi av eksporten.
Produktkvalitet og variasjon
Handelsavtaler åpner nye markeder for bedrifter, slik at konkurransen øker. For å motstå konkurransen, er bedriftene tvunget til å bygge mer kvalitet i sine produkter. Hvis USA signerer en frihandelsavtale med Cuba, vil amerikanske sigarprodusenter for eksempel måtte produsere cigarer av høyere kvalitet for å utelukke cubanske sigarer. Større produktkvalitet betyr bedre tilfredshet for forbrukerne. I tillegg har forbrukerne tilgang til et bredere utvalg av produkter og tjenester.
Økonomisk vekst
Generelt skaper handelsavtaler økt økonomisk vekst i medlemslandene. Med flere jobbmuligheter, går arbeidsledigheten ned, og flere har regelmessig inntekt de kan bruke til å styrke sine familier. Utvidelsen av markeder gir opphav til nye virksomheter, slik at enkelte land kan tjene mer nasjonal inntekt fra næringsskatt. Til slutt omfatter handelsavtaler typisk investeringsgarantier, noe som betyr at investorer - spesielt de fra utviklede land - kan investere i utviklingsland med beskyttelse mot politisk risiko.
