Varebeholdningen representerer metoden som et selskap bruker til å regnskapsføre varer solgt og beholdt i hovedboken. Noen få vanlige metoder inkluderer første inn, første ut, siste inn, første ut og den veide gjennomsnittlige beregningen. Bedrifter kan typisk velge hvilken som fungerer best for deres regnskapsbeholdningssystem. Hver verdsettelsesmetode har fordeler for lagerstyring.
Først inn først ut
FIFO krever at selskapene først selger eldste varelager. For eksempel kjøper et selskap varebeholdninger 1. mars for $ 10 og igjen 15. mars for henholdsvis 12 USD. FIFO krever at alle varer som er priset til $ 10, selges først under selskapets virksomhet. Dette vil resultere i lavere varekostnader og høyere nettoinntekt i resultatregnskapet. Lagerbeholdningen i balansen er høyere som billigere varer selger først.
Siste inn, først ute
LIFO er motsatt av FIFO-metoden. Ved hjelp av eksemplet ovenfor vil varer som koster $ 12, selge først under LIFO-metoden. Dette vil resultere i høyere kostnad på solgte varer og lavere nettoinntekt på selskapets resultatregnskap. Selskapets beholdningsbalanse rapportert på balansen vil bli lavere da de billigere varene forblir i beholdning. En vesentlig ulempe for denne verdsettelsesmetoden er potensialet for bortskjemt eller forældet beholdning, ettersom selskapene beholder eldre varebeholdninger.
Vektlagt gjennomsnitt
Den veide gjennomsnittlige metoden sporer ikke hvilke varer som selges først. Bedrifter vil rett og slett ta på seg kostnadene for alle varelager - $ 10 og $ 12 fra forrige eksempel - og gjennomsnitt dem sammen. Lagerbeholdningen vil da selge til en kostnad på $ 11 per vare. Denne metoden er ofte enkel, da datastyrte lager systemer automatisk gjennomsnittsregistrering hvis det er nødvendig for bedrifter. Vektet gjennomsnittlig beholdning skaper også en jevnere balanse mellom kostnaden for solgte varer og endelig lagerbalanse.
betraktninger
Bedrifter kan være underlagt lavere pris eller markedsregel når de regnskapsfører inventar. Dette prinsippet krever at selskaper reduserer varelager hvis markedsverdien er forskjellig fra historisk kost. Bilforhandlere møter ofte dette problemet. For eksempel vil å holde tidligere modellbiler i flere år redusere verdien av denne beholdningen. Bedrifter må avregne varekostnadsreduksjonen som et tap mot nettoinntekt. Dette reduserer selskapets beholdningsverdi og nettoinntekt for en regnskapsperiode.
