Når en bedrift betaler en ansatt for arbeidstimer på et nødvendig grunnlag, har virksomheten en per døgnarbeider. I stedet for å betale fast timelønn eller en fast ukentlig lønn, kompenserer virksomheten arbeideren for hver dag eller skiftet arbeidet. Fra et skattemessig synspunkt behandler skattemyndighetene per dag lønn mye som vanlige lønninger.
Fradrag for lønn betalt
IRS vurderer lønn betalt til per diem-ansatte som fradragsberettiget forretningsomkostning, akkurat som vanlig timelønn ville være. Imidlertid insisterer IRS at alle lønnene må være rimelige og må betales for tjenester utført av den ansatte. Betale en døgnpris til en person bare for deres tilgjengelighet, og ikke deres arbeidskraft, ville være en ikke-fradragsberettiget kostnad for virksomheten.
Beslektede forretningsomkostninger
I tillegg til lønn utbetalt til arbeidstakeren per døgn, kan en bedrift trekke fredsfordeler, som for eksempel kostnaden for helseforsikring som tilbys til arbeidstakeren, samt feriebetaling, priser og bonuser. Kostnaden for uniformer, kjøretøyer, utstyr og kontorrekvisita levert av virksomheten vil også være legitime fradrag. På den annen side, dersom en per-døm-ansatt gir sine egne forretningsmessige klær eller utstyr og ikke blir refundert, kan hun trekke den utgiften på sin individuelle avkastning.
Ansatte kontra entreprenører
En bedrift må vurdere nøye om det er døgnarbeidere som er uavhengige entreprenører eller ansatte. IRS gir flere regler og retningslinjer som styrer dette valget, som bærer viktige skatteimplikasjoner. Mens lønn, gebyrer eller provisjoner som er betalt til entreprenører, fortsatt er fradragsberettigede, må arbeidsgiveren ikke holde lønn eller inntektsskatt og er ikke bundet av de vanlige regler for minimumslønn eller overtid. Pengene betalt til en uavhengig entreprenør er rapportert på en 1099-MISC, ikke en W-2, og entreprenøren er ansvarlig for å sende betalingsinformasjonen til IRS på hans personlige retur.
Per Diem og Per Diem
Forvirring kan oppstå når du også bruker begrepet "per diem" for refusjon som tilbys til en ansatt for måltids- og losjiutgifter under reisen. IRS har standard per døgn refusjonsrenter beregnet for hver region i landet; disse har ingenting å gjøre med lønn betalt til en per-døm ansatt. Det offisielle språket som brukes i IRS-forskriftene refererer til per diem refusjon, ikke "per diem ansatte", som er en uformell bruk av begrepet.