Charles Herrold var den første radiosenderen i USA, kringkasting i 1909 på sin tekniske høyskole. I 1912 leverte han planlagt informasjon og underholdning. I dag er kommersielle, offentlige og fellesskap radiosendelser funnet å levere lydinnhold til publikum hver time hver dag. For bestemte deler av befolkningen er radio det primære eller eneste middel til informasjon og underholdning.
Kommersiell Radio
Kommersiell radio som fungerer som en bedrift for å tjene profitt, er tilgjengelig i de fleste områder av verden. Radio-kringkastere selger små blokker av hver lyttetime til annonsører ved å godta å spille reklamemeldinger eller reklame på luften. John R. Lott Jr., forfatter av "Freedomnomics," bemerker at "annonsering er en fornuftig måte å finansiere radiosending." Kommersiell radio er den mest kjente av alle kringkastingstyper som opererer på både AM- og FM-signaler. Formatene for kommersielle kringkastere varierer sterkt, men er ofte basert på spesifikke musikkangre. Et annet primært format er talk radio, generelt fokusert på idrett eller politiske og sosiale problemer, noe som gir det som kan kalles både informasjon og underholdning. Under den store depresjonen ga radioen gratis underholdning i en periode med økonomisk trengsel, ifølge Duke University.
Offentlig radio
Offentlig radio har ikke annonser og er lytter støttet. I USA mottar den offentlige radioen private tilskudd og statlig finansiering. National Public Radio (NPR) er den dominerende offentlige radioorganisasjonen i landet. Formater fokuserer på nyheter, utdanning, sosiale problemer og kunsten mens musikkprogrammer primært er jazz, opera og verdensmusikk.
Community Radio
Fellesskapets radio er kringkastingsmedier som er "uavhengige, sivile samfunnsbaserte og som opererer for sosial fordel og ikke for profitt", ifølge Steve Buckley, president for verdensforeningen for fellesskapets radiosending. Fellesskapets radio kringkasting har tjent til å skape og fremme politisk og sosial forandring over hele verden, blant annet å forbedre menneskerettighetene og spre demokratiet. "I nesten alle tilfeller finner vi en sammenheng mellom fremveksten av samfunnsradio og politisk forandring mot større demokrati." Buckley viser videre at samfunnsradio-kringkastingstjenester er aktivister "som fortsetter å operere i noen ganger svært farlige forhold", mot intimidering, fysisk vold og selv død.
Passiv og aktiv lytte
Lyttere av hver type radiosending enten lytte aktivt eller passivt. Musikkformater er best for passiv lytting, ofte for å bidra til å passere tiden mens du arbeider, kjører eller engasjert i andre aktiviteter. Talk radio og utdanningsprogrammer krever lytterens oppmerksomhet og at han forblir intellektuelt engasjert. Begge lytteformatene kan betraktes som viktige for lytteren, og kan brukes til forskjellige tider.
Oppfattelser av betydning
"Personlig betydning er nærmest forbundet med hvordan (ikke nødvendigvis hvor mye) en person" lytter til radioen ifølge David Giovannoni, en forskningsanalytiker for Korporasjonen for offentlig kringkasting (CPB). I sin 1988-rapport, "Den personlige betydningen av offentlig radio", sier Giovannoni: "Siden programmeringen direkte påvirker lytternes bruk," kan oppfatningen av betydning justeres ved å gi programmering som får lytteren til å stille inn hyppigere. I studien som var grunnlaget for 1988-rapporten, bemerket Giovannoni at "Nitti prosent av folkene som lytter til offentlig radio ikke støtter det." Selv om 75 prosent av de undersøkte sa at offentlig radio er høy kvalitet, ikke-kommersiell, underholdende, informativ og pedagogisk; mindre enn halvparten sa at offentlig radio var "viktig".
