I dagens konkurransedyktige år kommer nye merker frem hver dag. Kunder har tilgang til flere produkter enn noen gang før, men enkelte bransjer domineres av en håndfull store selskaper. Airbus og Boeing dominerte for eksempel markedet for langdistanse fly i flere tiår. Selv i dag er oligopoler utbredt i enkelte markeder, som bilindustrien, olje- og gassindustrien, mobiltelefontjenester, media og underholdning.
Tips
-
I en oligopolistisk industri dominerer bare en håndfull selskaper markedet og konkurrerer tett for kundene.
Hva er Oligopoly?
Et oligopol er en markedsstruktur der et lite antall selskaper dominerer en bransje. I et monopol, til sammenligning, er markedet sterkt påvirket av ett firma. Mens selskapene er uavhengige, kan de sies å være gjensidig avhengige. Fordi det er så få spillere i et oligopol, har de viktigste aktørene full kontroll over prisen. Videre har de en tendens til å matche konkurrenternes priser og lansere lignende reklamekampanjer.
Eksempel på et oligopol
En god måte å forstå oligopoldefinisjonen er å tenke på store merker, for eksempel Pepsi eller Coca-Cola. Disse to dominerer kjøttmarkedet og selger lignende produkter. De har konkurrert mot hverandre i flere tiår. I løpet av de siste 10 årene har Pepsis markedsandel falt fra 10,3 prosent til 8,4 prosent, mens Coca-Cola har nådd 17,8 prosent. Hvis Pepsi endrer sine priser, vil Coca-Cola sannsynligvis gjøre det samme. Andre oligopol eksempler finnes i den nasjonale massemedieindustrien, aluminium- og stålindustrien, datasystemer, legemidler og mer. Google Android og Apple iOS, for eksempel, er de ledende operativsystemene for smarttelefoner og holder den største markedsandelen.
Nøkkelegenskaper ved en oligopolmarkedsstruktur
De selskapene som dominerer et marked, er prissettere og fokuserer på profittmaksimering. Hvis man bestemmer seg for å lansere en salgskampanje, må den ta hensyn til muligheten for at nærstående konkurrenter vil handle på en lignende måte, noe som muligens vil føre til en priskrig. Derfor er prisene i en oligopolmarkedsstruktur typisk lavere enn i et monopol. I tillegg er de mindre tilbøyelige til å øke eller slippe for mye, som det skjer i et konkurransedyktig marked. Siden oligopolistene er uavhengige, må de forutse konkurrenternes strategi når det gjelder pris, reklame og andre faktorer. For eksempel må de ta strategiske beslutninger, for eksempel om å implementere en ny markedsføringsstrategi eller vente på å se hva deres konkurrenter gjør.
Hvem kan inngå et oligopolistisk marked?
I teorien kan noen gå inn i en oligopolistisk industri. Dette er imidlertid ekstremt vanskelig på grunn av den tette konkurransen mellom hovedspillerne. Nye aktører kan mangle kapital og teknologi som er nødvendig for å konkurrere med eksisterende firmaer. Andre barrierer inkluderer høye oppsettkostnader, patenter, offentlige lisenser, rovdyrprissetting, eksklusivitet for kontrakt og mer. For eksempel kan kontrakter mellom leverandører og leverandører ekskludere andre leverandører fra å komme inn på markedet. I tillegg har store merker vanligvis lojalitetsprogrammer på plass, noe som hjelper dem med å opprettholde kundeloyalitet og hindre nykommere.
Begrensninger og ulemper
Ingen markedsstruktur er perfekt. En oligopolistisk industri kan være til nytte for både kunder og merker, men det har fortsatt sine ulemper. For det første gjør det vanskelig for mindre bedrifter å komme inn på markedet. Dette resulterer i færre produktvalg for kunder. Dessuten kan en oligopolmarkedsstruktur begrense innovasjon. Siden de viktigste spillerne vet at deres fortjeneste er garantert, er de mindre sannsynlig å utvikle nye, innovative produkter. Denne markedsstrukturen er også preget av faste priser, noe som kan være en ulempe under visse omstendigheter. For eksempel, hvis et selskap øker sine priser, vil konkurrentene gjøre det samme, og tvinge kunder til å betale mer. Derfor har de fleste land implementert lover som hindrer faste priser.
