Sosiale velferdsprogrammer er utformet for å hjelpe trengende personer i et samfunn. Bedriftsvelferd, derimot, er utformet for å hjelpe velstående organisasjoner. Bedriftsvelferd har blitt brukt nylig for å kjenne bank- og bilindustrien i USA. Ifølge Virginia Technological Institute brukte USAs regjering 104,3 milliarder dollar på bedriftsvelferd på ett år, men bare 14,4 milliarder dollar på sosial velferd i samme år. Tradisjonelle frie markedsøkonomer som Milton Friedman motvirker bedriftens velferd for å forstyrre markedene, og sosialinnstilte individer ser bedriftens velferd som en urettferdig fordeling av rikdom til de rike. Det er imidlertid noen fordeler for bedriftens velferd.
Lagre jobber
De som støtter bedriftens velferd vil hevde at det å gi midler for å holde virksomheten i live, hjelper medborgere ved å bevare jobb. Det er ofte sagt at store selskaper, som General Motors, bare er for store til å la dem mislykkes. Å tillate dem å mislykkes ville sette for mange ansatte som jobber direkte og indirekte for selskapene ut av en jobb, og skaper en rekke andre problemer for samfunnet. Bedriftsmessig velferd kan ses som en måte å forstyrre markedene for å være til gavn for de enkelte borgere. Kritikere vil imidlertid påpeke at disse pengene kan bli bedre brukt på sosiale velferdsprogrammer som vil få en mer direkte innvirkning på borgerne.
Bevare pensjon
Mange mennesker har bildet av selskaper som eies av velstående personer. Mens det er rike investorer i verden, er mange selskaper i stor grad eid av ulike pensjonsmidler. Som et resultat er eiere faktisk stort sett middelklassen personer som har investert i selskaper gjennom regjeringen, arbeidsgiver og unions pensjonskasser som et middel til å spare for deres pensjon. Fordelen med bedriftens velferd kan ses som evnen til å opprettholde pensjonene til vanlige, daglige borgere. Ved hjelp av selskaper, hjelper det faktisk disse individene til slutt.
Veiledende selskaper
En fordel for bedriftens velferd er at den kan tillate regjeringer å påvirke hvilken retning selskaper fokuserer på. For eksempel kan regjeringer gi økonomiske incitamenter for bedrifter å investere i grønn teknologi eller annen praksis som regjeringen ønsker å markedsføre. I denne forstand kan bedriftens velferd ses som et middel til å kontrollere selskaper og oppfordre dem til å engasjere seg i praksis som vil være til nytte for innbyggerne. Dette kan ses i General Motors regjering, som inneholdt bestemmelser om å investere i grønn teknologi og produsere drivstoffeffektive biler, praksis som regjeringen ønsker å markedsføre.
