Formelle kommunikasjonslinjer hjelper politiorganisasjoner ved å etablere orden og sikkerhet i kommandoen, men for mye avhengighet av formelle moduser kan hemme fleksibilitet og evne til å reagere raskt når situasjoner oppstår. Formelle kommunikasjons kanaler brukes som ledd i forsøk og undersøkelser, og deles av interesserte parter. Informell kommunikasjon spiller også en viktig rolle i å løse forbrytelser og skape partnerskap for å håndtere kriminelle problemer. Ideelt sett stoler straffesystemer på en balanse mellom de to kommunikasjonsmodi.
Formell kommunikasjon etablerer myndighetslinjer
Kriminalsystemet legger stor vekt på etablerte myndighetslinjer. Formelle kommunikasjonsformer bidrar til å størkne og opprettholde den kommandoen. Prosedyrer, oppgaver og stillingsbeskrivelser forblir ensartede gjennom en avdeling. Formell kommunikasjon i form av memorandum, retningslinjer, ordrer og direktiver er viktig i en politimyndighet og andre rettsorganisasjoner for å opprettholde enhetlighet. Alle mottar de samme ordrene og er pålagt å svare på lignende måte. Formell kommunikasjon er klar og konsis og gir en papirspor som er kritisk for rettssaker.
Formell kommunikasjon gir lite rom for fleksibilitet
Formelle kommunikasjonskanaler er vanligvis ensartede uten frem og tilbake diskusjoner, og forlater ofte lytteren eller leseren med bare én side av et problem. De blokkerer ofte informasjonsflyten mellom de juridiske systemansatte. De er tidkrevende; Når formelle kommunikasjoner er autorisert og arkivert, har kriminelle ofte tid til å spre seg. Siden formell kommunikasjon vanligvis er skrevet, kan de hemme noen offiserer fra å sette sine ideer på posten.
Uformell kommunikasjon spiller viktig rolle
Uformell kommunikasjon kan bidra til å fremme forståelse. Fram og tilbake diskusjoner avklarer misforståelser og forklarer formålet med kommunikasjonen. Politiet som intervjuer et vitne, kan for eksempel få mer informasjon ved å bare snakke uformelt i begynnelsen, i stedet for å stille formelle spørsmål og skrive ned svarene. Å bytte formelle kommunikasjonskanaler i tilfelle hvor hensiktsmessig er viktig, kan hjelpe rettshåndhevelsesbyråer å komme fremfor avanserte nettverk av kriminelle som vet hvordan de skal dra nytte av byråkratiet som er skapt av behovet for formelle registre. Uformelle metoder hjelper også når etterforskerne trenger avklaring fra politibetjentene i en sak.
Uformell kommunikasjon kan føre til misforståelser
Sladder og snekkerprat kan undergrave et nytt politirektiv og utgjøre en trussel mot organisasjonens effektivitet. Uformell kommunikasjon er heller ikke nyttig når en sak går til retten, hvor bare formell, autentisert kommunikasjon er tillatt. Informell kommunikasjon som ikke er nedskrevet, kan føre til misforståelser når informasjon oppfattes forskjellig blant de som mottar det. Når kommunikasjon blir snakket, kan det ikke høres viktige opplysninger om det, spesielt hvis offiserer blir distrahert.
