Volleyballdommere, som andre sportsarbeider, har en tendens til å ha lave lønninger. Fra 2011 var gjennomsnittlig kompensasjon mindre enn $ 30.000. De kan jobbe i en rekke innstillinger for å justere spillene for å opprette seg gjennom året.
Typiske priser
Kanskje den mest autoritative kilden til lønns- og lønnsdata, Bureau of Labor Statistics, inkluderer volleyballdommere i sin generelle "Umpires, Referees and Other Sports Officials" -gruppen. Byrået sier at arbeidstakere i denne kategorien i gjennomsnitt er 28 900 dollar per år.
Område
Bureau of Labor Statistics indikerer at de i den laveste 10. prosentilen i kategorien "Umpires, Referees and Other Sports Officials" fikk $ 16,310 i mai 2010. I den 25. prosentilen var lønnen $ 18.180, mens medianen var $ 22.840. Dommere som de som utpeker volleyball, gjorde $ 34,100 i 75. percentilen og $ 50.350 i 90-tallet.
Betal etter område
Betal for volleyball og andre dommere varierer over hele landet. I det toppbetalende området i Michigan var lønnen $ 59.470 per år i mai 2010. Pennsylvania betalte $ 43.510, Vermont $ 42,100. New York $ 41,900 og Oklahoma $ 41,770. De laveste prisene i mai 2010 var i Georgia, hvor gjennomsnittlig betalte $ 16,190. Andre lavtliggende stater var South Carolina ($ 17.950), Tennessee ($ 20.070), Kentucky ($ 20.750) og Alabama ($ 20.900).
Per kampbetaling
Lønnen kan variere vilt, de fleste dommere blir betalt av kampene de jobber, og de fleste vil jobbe flere ganger i uken. I 2009 gjennomførte Professional Association of Volleyball Officials en undersøkelse av lønn blant videregående dommere og ulike nivåer av college volleyball. På videregående nivå var gjennomsnittslønnen $ 101 til $ 125 for dommere som arbeider både varsity og junior varsity kamper. På junior college og National Association of Intercollegiate Athletic nivåer betalte flertallet av konferanser $ 81 til $ 100 per kamp. Divisjon 1 National Collegiate Athletic Association konferanser betalte gjennomsnittlig $ 150 kamp, men en konferanse betalte sine dommere mer enn $ 250 per kamp. Seks konferanser betalte også dommere for kjørelengde, og tre ga en per døgn for å dekke et hotell, en leiebil og mat.
