Tapet til likvidasjon, eller LL, er brukt for konkursfirmaer. Det er en formel som har flere viktige variabler, og forskjellige versjoner av formelen er i bruk. Normalt er forholdet uttrykt som en prosentandel og omhandler avskrevne fordringer i motsetning til gjenopprettede fordringer under en konkursprosedyre.
Hensikt
LL-forholdet er ment å gi et bredt bilde av helsen til et firma som har erklært konkurs. Nærmere bestemt gir det et mål for helsen til de som skylder penger til firmaet som har erklært seg. LL-forholdet handler om sjansene for å motta penger som skyldes firmaet i løpet av den tiden det konkursbedriften må få sine saker i orden. Det kan regnes som månedlig eller kvartalsvis, avhengig av tidsvinduet for konkursen som foregår.
beregning
Den viktigste fordringsvariabelen som brukes i formelen er den avskrivne delen. I alle konkursprosedyrer innser retten og dets representanter på konkurskomiteen at det er svært vanskelig å få alle utestående regninger til firmaet, særlig når de som skylder penger til firmaet, innser at det snart vil bli likvidert. Derfor vil retten og kreditorene avskrive visse fordringer som ikke-innkrevbare. Denne figuren inkluderer også alle personer eller andre firmaer som selv har erklært konkurs, og kan derfor ikke bli tvunget til å betale. De totale tapene av de fordringene som ikke kan realiseres, er delt med de pengene som faktisk er samlet inn i løpet av undersøkelsen. Beregningen er bare de totale tapene dividert med de totale realiserte fordringene. Denne prosentdelen er forholdet mellom tap og likvidasjon.
Andre variabler
Det er en annen, mer kompleks versjon av LL-figuren som er spilt ut av økonom Waymond Grier i sin bok "Kredittanalyse av finansielle institusjoner." Hans versjon har fire variabler. Den første figuren er avledet fra å dele de totale mottatte pengene inn i alle kontantstap. Denne tallet multipliseres med oppdeling av likviderte eiendeler i netto tap, det vil si tap mot eventuelle realiserte gevinster. Dette er også en prosentandel som kan brukes til å måle helsen til firmaet. Denne formelen omhandler ikke bare fordringer, men også med samlede eiendeler og total inntekt mot totalt tap.
Sammenligning
Forskjellen mellom de to formlene er enkel forståelse. Den første handler i stor grad med fordringer som hovedaktivet, mens det andre handler om samlede eiendeler. Den andre, mer komplekse, måleen er et mer statisk bilde som omhandler eiendeler som helhet, mens den første handler om penger som kan realiseres av kreditorer i fremtiden.