Nasjonale helseforsikringsplaner gir millioner av mennesker over hele verden med helseforsikring, og det er betalt for forskjellig i forskjellige land. For eksempel, i et enkeltbetalersystem av nasjonal helseforsikring, støtter regjeringen sterkt helsevesenet ved å øke skatten på nasjonen. Derimot har USA et blandet helsevesen, hvor det er både offentlige og private helseforsikringsplaner. Amerikanere av pensjonsalderen og andre for dårlig å ha råd til helseforsikring fordeler fra Medicare og Medicaid, mens de som er utelukket fra disse kriteriene kjøper private helseforsikringsplaner.
Risikoboling
Nasjonal helseforsikring er en måte å samle helserisikoen sammen, og dermed minimere honorarene til de som er mest syk. Tenk på det på denne måten: Syke mennesker har mest behov for helseforsikring, men forsikringsselskaper har minst incitament til å gi helseforsikring til disse menneskene til en rimelig pris. På samme, men motsatte linjer har friske mennesker mindre incitament til å kjøpe helseforsikring, fordi det ikke er klart at de vil trenge det. Således, uten en nasjonal helseforsikringsplan, har de som trenger helseforsikring mest problemer med å finne rimelig omsorg. Ved å gruppere alle sammen, har forsikringsbassenget mindre risiko per person, noe som gjør det rimeligere for de som trenger det mest.
Mindre bureaukrati
Tro det eller ei, en nasjonal helseforsikringsplan kan ha mindre byråkrati enn et sett med privatplaner, som drastisk reduserer den totale kostnaden for helseforsikring for den gjennomsnittlige personen. Leger Steffie Woolhander og David Himmelstein hevder at "Redusering av USAs byråkratiske apparat til kanadiske nivåer vil spare 10% til 15% av dagens helseforbruksutgifter, minst 120 milliarder dollar årlig, nok til å dekke de uforsikrede og oppgradere dekning for de nå underinsured."
Høyere livskvalitet
Selv om en nasjonal helseforsikringsplan noen ganger kommer med noen skader, for eksempel lange linjer for svært viktige prosedyrer, har den gjennomsnittlige personen stor fordel av å ha tilgang til regelmessige besøk til kvalitetsleger og rimelige reseptbelagte legemidler. Ifølge Economist Intelligence Unit's Quality-of-Life Index er det en høy korrelasjon mellom et land som har sosialisert medisin og en person som har en høyere samlet livskvalitet. I en sammenligning mellom to ellers lignende land (for eksempel vest-europeiske land og USA) har land med nasjonal helseforsikring høyere livsforventninger og vurderes å ha en høyere kvalitet på helsevesenet generelt.
