Frihandelssoner, også kjent som utenrikshandelssoner, er spesifikke geografiske områder utpekt for lagring av importerte varer. Effekten av betegnelsen er at importavgifter på varene blir utsatt til varene faktisk sendes til en kjøper i USA. Zones er høyt regulert av US Treasury Department. Det er rundt 250 generelle og over 500 spesialmålssoner i USA. Hver inngangsport har rett til å etablere en sone som er åpen for enhver juridisk forretningsvirksomhet. Hver sone kan ha utpekt særskilte sub-soner som generelt drives av ett selskap.
Sone steder
Det er 250 generelle formål utenrikshandelssoner lokalisert over hele USA. De fleste er knyttet til en Port of Entry. De 500 Special Purpose-undersonene er lokalisert i nærheten av selskaper hvis anlegg brukes til å produsere varer fra importerte materialer, men er ikke lokalisert nær en generell sone. En kommune eller stat kan også søke om å ha en undersone som ligger i sin innflytelsessfære. Bruk linken under for å finne en utenrikshandelsson i en hvilken som helst stat.
Fordeler av sonene
Bedrifter som importerer varer til distribusjon eller råvarer til produksjon kan høste betydelige fordeler ved å lokalisere i en sone. Siden sonen er teknisk fortsatt fremmed jord, må ikke plikter og takster betales ved landing. Dette hjelper et selskap å styre kontantstrømmen mer effektivt fordi de ikke trenger å betale plikten til de faktisk sender varene. Hvis de ompakker eller produserer varene og så sender dem ut av landet, må de aldri betale tariffen. Samfunn drar nytte av sonene som økonomiske motorer skaper arbeidsplasser og inntekter for kommunen.
Sone Typer
Generelle formål soner er oftest plassert i en havn eller en industripark ved siden av en havn. De er åpne for alle bedrifter og brukes oftest til lager eller distribusjon. Forpakning av varer er tillatt i disse sonene. Hvis et produksjonsfirma importerer betydelige mengder råvarer, kan de søke om en spesiell undersone som overlegger anlegget. Dette tillater dem å ta med materialene, produsere varene og deretter betale en plikt basert på verdien av de ferdige varene når varen sendes.
