I et fritt marked er prisene på enkelte varer fastsatt av lovene om tilbud og etterspørsel. En økning i etterspørsel eller nedgang i tilbudet resulterer vanligvis i en høyere pris, mens en nedgang i forbrukernes etterspørsel eller en økning i tilbudet vanligvis resulterer i en lavere pris. Når prisen på en vare ikke ser ut til å følge etterspørselsloven, blir det noen ganger referert til som kostnadsforvrengning, prisforvrengning eller markedsforvrengning.
Regjeringshandlinger
Kostnadsforvridninger skyldes vanligvis regjeringens handlinger. Uten regjeringsinnblanding har prisene en tendens til å følge lovene om tilbud og etterspørsel. Imidlertid overfører regjeringer noen ganger lover eller fordeler midler på måter som kunstig endrer eller forvrenger kostnadene ved bestemte varer. Kostnadsforvridninger kan være bevisst, eller de kan være utilsiktede konsekvenser av regjeringens politikk. Det er noen typer statlige tiltak som kan føre til kostnadsforvridninger.
subsidier
Tilskudd er midler tildelt av en stat og gitt til produsentene eller forbrukerne av en bestemt vare. Den innenlandske landbruksnæringen er ofte mottaker av statsstøtte. Fordi bøndene får økonomisk hjelp til å dyrke sitt produkt, er de i stand til å selge det billigere enn de kunne uten regjeringsintervensjon. Dette betyr at prisene på mange gårdsprodukter i USA blir forvrengt slik at de er lavere enn de ville være i et virkelig fritt marked.
Begrensninger på pris
Noen ganger vil en regjering passere lover som spesifikt angir grenser for prisen på en vare eller varer. Når en pris ikke lovlig kan gå under et visst nivå, er det kjent som et prisgulv. Begrepet "prisloft" refererer til en situasjon hvor prisen på en vare ikke lovlig kan settes over et visst nivå. For eksempel satte noen kommuner et prisloft på leiebeløpet som kan betales av utleiere. Dette forvrenger kostnadene ved boliger slik at det er lavere enn det ville være hvis de forlot markedsstyrker.
Forbud
Når regjeringen forbyder en vare, er det en konsekvens å forvride prisen på den varen på det svarte markedet. For eksempel er cubanske sigarer dyrere, ikke bare fordi de anses å være et fint produkt, men også fordi det amerikanske forbudet har gjort dem knappe.
