Offentlige byråer, sosiologer og markedsføringsbyråer bruker spørreskjemaer for selvutfylling for å samle inn informasjon fra befolkningen og konsumentgruppene. Typiske fordeler ved denne typen undersøkelser er vanligvis lave kostnader, og at respondentene setter pris på anonymitet. På den annen side er det ingen garanti for at nok undersøkelser blir fylt ut for å danne et nøyaktig syn på forskergruppen.
Koste
Spørreskjema med selvtillit er den billigste metoden for innsamling av informasjon fra et stort antall personer. Dette er en viktig fordel for forskere, særlig når det gjelder regjeringsundersøkelser, for eksempel en folketelling, når informasjon samles over hele nasjonen. Det er klart at det er kostnader - for utskrift, porto og samling av de fullførte spørreskjemaene - men disse er mye lavere enn kostnaden for å betale intervjuere for å hjelpe respondentene å fylle ut spørreskjemaer.
Anonymitet og Bias
Anonymitet er en fordel for både forskere og respondenter. Dette gjelder spesielt dersom forskningsemnet er av følsom karakter. Respondenter er mer sannsynlig å svare ærlig dersom de ikke trenger å avsløre identifiserende informasjon. Postundersøkelser gir respondentene en bedre garanti for personvern i motsetning til elektroniske undersøkelser, der respondentene er sporbare. En annen fordel med undersøkelser om selvtillit er at forskeren ikke kan påvirke respondentens svar ved å bruke stemmen eller ansiktsuttrykket for å antyde at et bestemt svar er den "rette" en. Derfor viser undersøkelsesresultater ikke intervjuerforstyrrelser.
Svarfrekvens og tid
En av de viktigste ulempene er mangelen på kontroll over responsrate, som kan være så lav som 20 prosent. Med mindre respondentene blir tilbudt et incitament til å svare på spørsmål og returnere undersøkelsen, for eksempel å bli inngått en premietegning, kan spørreskjemaene ende opp med søppel med uønsket post. Motta spørreskjemaer etter ferdigstillingsfristen er et annet problem som gjør denne forskningsmetoden problematisk, spesielt hvis tiden er et problem.
Unøyaktig informasjon
Forskeren har ingen kontroll over hvem som fyller i spørreskjemaet, eller om det gjøres forsøk på å svare på spørsmål nøyaktig i motsetning til tikkende bokser tilfeldig.Alle på postadressen kan ha plukket skjemaet og fylt det inn. Det kan gjøre det vanskeligere for forskeren å få et sunt inntrykk av en bestemt aldersgruppe eller kjønn.
