Spørreskjemaer brukes ofte til forskning, undersøkelser og jobbintervjuer. Med denne metoden kan du nå et stort antall personer og få den informasjonen du trenger for å ta bedre beslutninger. For eksempel, hvis du er en bedrifts- eller HR-leder, kan du bruke spørreskjemaer for å lære mer om potensielle ansettelser og avgjøre om de passer godt for organisasjonen eller ikke. Noen av fordelene med spørreskjemaer inkluderer deres bekvemmelighet, fleksibilitet og skalerbarhet.
Måter å bruke spørreskjemaer på
Dette kostnadseffektive forskningsverktøyet har et bredt spekter av applikasjoner innen næringsliv, medisin, markedsføring, utdanning og andre områder. Sammenlignet med andre metoder, er spørreskjemaer en relativt enkel måte å samle inn data og innebærer lavere kostnader. Resultatene er enkle å behandle og kan gi nyttig innsikt i fagets styrker, svakhet og preferanser.
Begrunnelsen for bruk av spørreskjemaer i forskning er at de tillater brukere å samle massive data på kort tid. I tillegg tillater de deg å adressere et stort antall problemer på en standardisert måte.
Et farmasøytisk selskap kan for eksempel bruke spørreskjemaer til å undersøke kunder over hele verden om deres erfaring med et bestemt stoff. Denne informasjonen kan gi innsikt i effektivitet og sikkerhet, potensielle bivirkninger, virkningsmekanisme og andre viktige aspekter.
HR-fagfolk bruker ofte pre-intervju og spørreundersøkelser før ansettelse for å identifisere de beste kandidatene til en jobb. De fleste ganger, fag er pålagt å svare på noen spørsmål på nettet eller i person, for eksempel:
- Hva er dine største styrker?
- Hvorfor tror du du er en god form for denne rollen?
- Hva har du tenkt å gjøre hvis …?
Denne typen spørreskjema lar HR-ledere å vurdere respondenters oppførsel, intensjoner, meninger og forventninger. Et tradisjonelt CV eller følgebrev kan ikke dekke disse aspektene.
Markedsførere stole på spørreskjemaer for å avgjøre hvordan kundene føler seg om et bestemt produkt eller en tjeneste. Helseorganisasjoner kan bruke et spørreskjema for matfrekvens for å samle inn opplysninger om forbruk av visse matvarer og drikkevarer, porsjonsstørrelse og spisevaner over en bestemt periode. Dette forskningsverktøyet gjør det også lettere for bedrifter å be om tilbakemeldinger fra kunder.
Fordelene ved spørreskjemaer
Spørreskjemaer er en enkel og effektiv måte å samle informasjon på. Avhengig av budsjettet ditt, kan du legge dem inn på nettstedet ditt eller på sosiale medier, sende dem via post eller vise dem i butikken din. Siden alle respondentene blir spurt de samme spørsmålene, kan du enkelt sammenligne resultatene. I tillegg får du en høy responsrate, spesielt hvis du tillater at emner forblir anonyme.
Det finnes ulike typer spørreskjemaer, og hver har særegne egenskaper. E-post spørreskjemaer, for eksempel, er mest egnet for adressering av sensitive problemer. Respondenter kan ta seg tid til å svare på hvert spørsmål, noe som fører til mer nøyaktige resultater. Videre gir denne forskningsmetoden deg muligheten til å dekke store geografiske områder.
Ulempen er at ikke alle respondentene kommer tilbake til deg. I tillegg kan du kanskje ikke nå folk som mangler ferdigheter på engelsk.
Internettbaserte spørreskjemaer, som ofte refereres til som nettundersøkelser, har vanligvis høyere responsrater. Informasjonen kan automatisk innføres i en database og analyseres ved hjelp av programvare. Det koster deg ingenting å poste online undersøkelser på nettstedet ditt eller sende dem via e-post.
Styrken i spørreskjemaene i forskning er godt dokumentert. Organisasjoner over hele verden bruker denne forskningsmetoden til å samle inn dataene de trenger for å utvikle bedre produkter, identifisere feil i deres tjeneste og forbedre kundeopplevelsen. Andre fordeler med spørreskjemaer inkluderer deres lave kostnader og brukervennlighet.
Ulemper og begrensninger
Nå som du kjenner proffene til spørreskjemaer, kan du kanskje lure på hva deres begrensninger er. Mange ganger mislykkes denne forskningsmetoden på grunn av ufullstendige svar eller dårlig formulerte spørsmål. Datakvaliteten er heller ikke så høy som med andre metoder, for eksempel intervjuer i person. Lav responsfrekvens, menneskelige feil under datainngang og feilfylte skjemaer er vanlige ulemper.
