Variabel kostnadsfordel og ulemper

Innholdsfortegnelse:

Anonim

Variabel koster er en bestemt metode selskaper bruker til å bestemme produktkostnad. Ledelsesrevisorer rapporterer denne informasjonen til eiere og ledere som bruker dataene til å ta avgjørelser. Variabel kostnad har både fordeler og ulemper for bedrifter. I mange tilfeller står variabelkostnad sammenlignet med absorpsjonskostnad, en annen kostnadsmetode.

Fordel: Uvirket av beholdningsendringer

Bedrifter som bruker variabel kosterfaring færre kostnadsendringer fra lagerreguleringer. For eksempel vil endringer i produktkostnad, salgspris eller selskapets salgsmiks ikke påvirke resultatet for en enkelt regnskapsperiode. Bedrifter kan forvente en jevnere resultatrapportering gjennom flere regnskapsperioder, noe som gjør prognosekostnadene fra produksjonen økende enklere.

Fordel: Lønnsomhet Estimering

Beregning av fremtidig fortjeneste er ofte lettere med variabel kostnad i forhold til absorpsjonskostnad. Færre endringer i varekostnadene vil resultere i en bedre historisk oversikt over faktiske produksjonskostnader. Bedrifter kan også bryte ned hver avdeling eller produktlinje under variabel kostnad, noe som gir en grundigere analyse av selskapets forretningsvirksomhet. Å legge til nye produkter eller utvide dagens produksjonsnivåer er også avhengig av denne konsistente informasjonen.

Ulempe: Non-Conforming Method

En betydelig ulempe med variabel kostnadsberegning er at den ikke er i samsvar med god regnskapsprinsipper. Mens selskaper kan bruke denne rapporteringsmetoden, kan revisor utfordre bruken av variabel kostnadsberegning. Generelle aksepterte regnskapsprinsipper (GAAP) har ingen preferanse for hvordan variable faste kostnader håndteres i selskapets produksjonsprosess. Variabel kostnadsutgift koster faste kostnader i stedet for å legge dem til produkter, noe som skaper forvrengning for faktiske produksjonskostnader.

Ulempe: Lavere nettoinntekter

Et annet problem med variabel kostnadsberegning er reduksjonen av rapporterte nettoinntekter. Utgifter til faste produksjonsutgifter som en periodskostnad reduserer nettoinntektene for hver regnskapsperiode. Bedrifter vil møte lavere skatteforpliktelser fra myndigheter, og sparer forretningspenger. Offentlige byråer kan imidlertid se dette som upassende finansiell rapportering og utfordre selskapets økonomiske regnskapsmetode.