I økonomi måler konsentrasjonsforholdene produksjonen av en industri ved å analysere totalproduksjonen til de største bedriftene innen denne bransjen. Konsentrasjonsforholdene fokuserer på markedsandelene til de største bedriftene i en bransje for å bestemme den monopolistiske konkurransen og markedsdominansen i en bransje. Selv om denne metoden gir et rammeverk for overordnet markedsdominans, kan måling av monopol og oligopolstyrke innenfor et marked som bruker konsentrasjonsforhold føre til unøyaktige data i resultatene.
Typer konsentrasjonsforhold
Konsentrasjonsforhold brukes hovedsakelig til å studere markedsdominans og et forhold kan benyttes med et hvilket som helst antall firmaer. Standardkoncentrasjonsforholdene som brukes i markedsevaluering er imidlertid de firfirte og åtte faste forholdene. De fire firma-forholdene måler markedsandelen til de fire største bedriftene i en gitt bransje, mens de åtte firma-forholdene utvides til de åtte største bedriftene i en gitt bransje. Den totale andelen av disse selskapene som har markedsandel, har direkte tilknytning til kontrollen disse selskapene har over markedsplassen.
Markedsstruktur
De fire grunnleggende markedsstrukturer er perfekt konkurranse, monopolistisk konkurranse, oligopol og monopol. Perfekt konkurranse refererer til en markedsstruktur hvor konkurransen er ekstrem og ingen firma har en dominerende markedsandel. Perfekt konkurranse anses uoppnåelig i markedet. Monopolistisk konkurranse refererer til markedsstrukturen består av et stort antall små bedrifter som gir et lignende, men ikke identisk produkt eller tjeneste.Informasjon om disse produktene og tjenestene som pris og teknologi er kjent blant bedrifter. Oligopol og monopol er derimot markedsstrukturer som refererer til et lite antall firmaer (oligopol) eller et firma (monopol) og informasjon som pris og teknologi er ikke lett tilgjengelig eller delt.
Konsentrasjonsgrader for markedsandeler
Konsentrasjonsforhold er kategorisert som høy, middels og lav. Høye konsentrasjonsnivåer går fra 80 til 100 prosent av den totale markedsandelen, medelløp fra 50 til 80 prosent og lav dekker bunnen 50 prosent av markedsandelen. I et fast konsentrasjonsforhold vil en null markedsandel utgjøre perfekt konkurranse, mens markedsandelen på 100 prosent vil utgjøre et monopol. Ved å bruke et standard firfirmaforhold og få en prosentandel på over 90 prosent, vil det tyde på at næringen er et oligopol, dominert av de fire største bedriftene. Når andelen faller, øker nivået på monopolistisk konkurranse som de fire største bedriftene har mindre og mindre kontroll over den totale markedsandelen.
Konsentrasjonsforhold innenfor rammen av et marked
En av manglene ved å anvende konsentrasjonsforhold til monopol og oligopolstyrke over et marked er at det kan gi unøyaktige resultater på grunn av et omfang av markedet. Markeder kan være lokale, nasjonale og til og med globale, som kan forandre rekkevidden av resultatene. Noen firmaer kan utøve dominans i et regionalt marked, men i det nasjonale eller globale markedet kan resultatene være svært forskjellige.
Interindustry konkurranse
Innenfor en bransje kan et firma holde dominans over andre firmaer i markedet. Det betyr ikke nødvendigvis at konkurransen mangler, bare at det er mindre effektivt å utfordre det mer dominerende firmaet økonomisk eller i kvaliteten på produkter eller tjenester.
Verdenshandel og distribusjon av makt
Utvidelsen av det globale markedet bringer mer konkurranse inn i ligningen. Høye innenlandske konsentrasjonsforhold utgjør ikke den sterke globale konkurransen. Videre er distribusjon av makt blant ledende bedrifter i en bransje vanskelig å måle nøyaktig, noe som fører til kortfattede resultater.
