Det trygge glassloftet har vært brukt i mange år for å beskrive vanskeligheten kvinner og minoriteter har møtt å bevege seg oppover i bedriftsmiljøet. Den metaforiske glassveggen beskriver vanskeligheten kvinner og minoriteter har beveget seg sideveis i selskaper.
Glass tak
Civil Rights Act fra 1991 godkjente Glass Ceiling Commission, som var designet for å løse hindringene av kvinner og minoriteter som forsøker oppadgående mobilitet i bedriftsmiljøet. Arbeidsdepartementet fant i 1987 at kun to prosent av kvinnene hadde toppledelse i ledende stillinger, og kun fem prosent av bedriftsstyrene besto av kvinner. Minoritetsstallene var ikke mye bedre.
Glassvegger
Innenfor bedriftsmiljøet forstås det generelt at å stige oppover, må en person først kunne bevege seg sideveis fra avdeling til avdeling for å lære virksomheten. Når barrierer opprettes for å blokkere kvinner og minoriteter fra å bevege seg sidelengs, er den usynlige hindringen "glassveggen".
Betydningen av egenkapitalen
Utover enkel egenkapital for kvinner og minoriteter, er det godt å bryte glassvegger og glassloftet. Den ideelle organisasjonen Catalyst fant at selskaper med flere kvinner i toppledere gjør det bedre enn selskaper med færre kvinner i disse stillingene.
