Forskjellen mellom industri og generelle miljøer

Innholdsfortegnelse:

Anonim

Industri og generelle miljøer er begreper økonomer bruker til å beskrive forholdene i en bestemt finansiell sektor eller brede eksterne forhold som kan påvirke organisasjoner. Blomsterbutikker og bilprodusenter har for eksempel andre bekymringer med hensyn til råvarer, produksjonsprosesser og distribusjon, men de er både opptatt av kundenes kjøpekraft og skatt. Derfor ligger forskjellen mellom industri og generelle miljøer i skala og universalitet.

Industri Miljø Definert

En industris miljø beskriver alle forhold som kan påvirke en virksomhet innenfor de strenge grenser for en finansiell sektor. Den omfatter "Porter's Five Forces", som rivalisering mellom bransjens firmaer, trusselen om nye aktører, trusselen om erstatningsprodukter, forhandlingsmakt til kunder og forhandlingsmakt hos leverandører. Disse kreftene bestemmer bransjens grad av konkurranseevne og prispress.

Forskjeller mellom industrimiljøer

Industrimiljøer kan ha store forskjeller mellom dem, da seriøse emner i en sektor kan være ikke-eksisterende for en annen. Gassleverandører trenger ikke å bry seg om forhandlingskraften til kunder, for eksempel, som et alternativ, folk må kjøpe bensin for transport og gassvarme, uansett hva kostnaden er. På den annen side må matprodusenter gi konkurransedyktige priser, som med en mengde erstatninger, kan forbrukerne gå for andre produkter når for eksempel prisen på tomater stiger dramatisk.

Generell Miljø Beskrevet

Det generelle miljøet refererer til eksterne forhold som kan påvirke en organisasjon og går utover grensene for en enkelt industri. Det beskriver hvordan samfunnet kan påvirke en bedrift eller industri generelt. Disse kan være regjeringsbestemmelser om handelspraksis, sysselsetting og beskatning eller til og med det økonomiske klimaet: om forbrukere har kjøpekraft og vilje til å kjøpe produkter og tjenester.

Eksempler på eksterne forhold

Det generelle miljøet kan være mottaker eller skadelig for ulike typer organisasjoner. Bransjer basert på ufaglært manuell arbeidskraft har lite rom for profitt i samfunn med relativt høy minimumslønn. På den annen side, i slike samfunn, kan bedrifter prøve lykken på avansert, men dyrt, produkter og tjenester, for eksempel informasjonsteknologi og legemidler. Videre kan lave skattesatser gi oppmuntrende til entreprenører, mens høye utdanningsstandarder garanterer en stadig eksisterende faglært arbeidskraft.