Hvorfor trenger fagforeninger?

Innholdsfortegnelse:

Anonim

Arbeidsforeninger dannet på 1800-tallet som et svar på lønns- og tidsutnyttelse av arbeidstakere og farlige arbeidsforhold. Selv om mange tar 40-timers arbeidsuke for gitt, ble denne standarden vunnet gjennom unionsarbeid. Mange tror at fagforeninger ikke lenger er nødvendige, men de siste funnene om lønnsstyveri blant lavlønnsarbeidere tyder på at mange av problemene som utløste unionskonfigurasjon i 1800-tallet, fortsatt er gyldige problemer.

Likestilling av kraft

Arbeidsforeningene utjevne makten mellom arbeid og eierskap. Ifølge David Edward O'Connor og Christopher C. Faille i boken "Grunnleggende økonomiske prinsipper: En veiledning for studenter", øker fagforeningene arbeidskraften til å være mer på nivå med ledelsen gjennom kollektive forhandlinger og streik. Uten denne utjevning av makten, kan eierskap og ledelse i noen tilfeller utnytte strømulighetene ved å senke lønnene, øke arbeidstiden eller tvinge arbeidstakere til å jobbe i usikre forhold.

Kollektive forhandlinger

Kollektiv forhandling er, ifølge "Grunnleggende økonomiske prinsipper: En veiledning for studenter", den viktigste kilden til arbeidskraftens økning i makt gjennom unionisering. Ved å snakke som en, har arbeidskraft muligheten til å bremse eller stoppe produksjonen dersom en rettferdig kontrakt ikke forhandles.

Fair Lønn

Ifølge Howard Zinn i "En folks historie i USA" var pre-union lønn utrolig lav, ofte for lav til å betale for grunnleggende mat og ly for arbeidere og deres familier. Unionisering ledet ofte og fører til lønn som er tilstrekkelig og mer rettferdig.

Arbeidsplass Sikkerhet

Fagforeninger var, og ofte fremdeles, medvirkende til sikkerhetsspørsmål på arbeidsplassen. Ifølge "En folks historie i USA", brøt Pemberton-møllen sammen om vinteren 1860 og drepte 88 personer. Lignende situasjoner var et av problemene som førte til unionisering av millarbeidere og reduksjon av mange farer på arbeidsplassen.

Håndheving av arbeidsloven

Unionisering hindrer arbeidsgivere, særlig arbeidsgivere av lavlønnsarbeidere, fra å ignorere arbeids- og betalingslover, en vanlig forekomst i 2009, ifølge en studie som er sitert i en 1 september 2009-artikkel i New York Times. Ifølge denne artikkelen hadde 68 prosent av lavlønnsarbeidere opplevd minst en lønnsrelatert brudd på arbeidsretten i forrige uke, og en av fem arbeidstakere rapporterte å forsøke å danne en union for å tvinge arbeidslovgivningen. Treogti-tre prosent av lavlønnsarbeidere som prøver å danne en fagforening, rapporterte ulovlig gjengjeldelse, som for eksempel avfyring eller suspensjon som følge av fagforeningens innsats.