Virksomheter holder ofte verdipapirer - investeringsvogner - i andre selskaper eller statlige virksomheter. Børsnoterte verdipapirer er de verdipapirene som raskt kan konverteres til kontanter ved å selge dem på finansmarkedene. Disse verdipapirene skal registreres og regnskapsføres i selskapets balanse hvert kvartal. Revisorer klassifiserer verdipapirer basert på selskapets intensjoner med dem.
Omsettelige verdipapirer
Boken "Finansiell regnskap: En introduksjon til begreper, metoder og bruksområder" av Clyde Stickney og Roman Weil definerer omsatte verdipapirer som obligasjoner, aksjer og andre investeringsfordeler som folk handler på et aktivt marked som gir investeringene en kjent markedsverdi. Boken bemerker også at eksistensen av et aktivt marked gjør disse verdipapirene flytende, noe som betyr at de raskt kan bli til kontanter. Varige verdipapirer klassifiseres som eiendeler i omløpskonto, som vises som omløpsmidler i balansen.
Trading Securities
Revisorer klassifiserer omsettelige verdipapirer som firmaet planlegger å beholde for bare en kort periode som handelspapirer. Firmaet beholder disse verdipapirene som en måte å oppnå et kortsiktig profitt på, og som følge av dette har bare finansinstitusjoner betydelige verdipapirbeholdninger. Revisorer revurderer verdipapirer med hver ny balanse ved bruk av nåværende markedsnoteringer.
Holdt til modenhet
Bedrifter legger ofte penger i obligasjoner som en måte å spare eller spare penger på mens man får inntekt fra rentebetalinger. I finans er obligasjoner en del av en kategori som kalles gjeldspapirer. Gjeldspapirer er modne, noe som betyr at de når et punkt der all gjeld er betalt tilbake og rentebetalinger opphører. Hvis næringslivet planlegger å holde fast på obligasjonen, klassifiserer regnskapsføreren det som en holdbar forfallssikkerhet og lister den som en nåværende eller langsiktig eiendel, avhengig av forfallstidspunktet.
Tilgjengelig for salg
Revisorer klassifiserer alle andre omsatte verdipapirer som tilgjengelig for salg.Selskapet kan bestemme om det vil klassifisere en gitt tilgjengelig for salgssikkerhet som en nåværende eiendel eller langsiktig eiendel. Uansett er eiendelen vurdert til virkelig verdi, med en egen gevinst- og tapskonto i egenkapitaldelen i balansen som beskriver verdsettelsen eller avskrivningen av verdipapirene. Når en sikkerhet er solgt, går gevinst eller tap fra balansen til resultatregnskapet.