Escrow-kontoer er kontoer der penger lagres på vegne av en part og brukes til en bestemt hensikt. I fast eiendom brukes sperrekontoer av långivere til å holde betalinger for en rekke kostnader. Det er her den samlede regnskapsmetoden brukes, en måte å måle både hvordan sperrekontoen er registrert og sett og hvor mye penger den har. De fleste långivere bruker aggregeringsmetoden til å gjøre speringsprosessen enkel.
Samlet metode
Den samlede regnskapsmetoden er rett og slett en måte for långivere å enkelt ta hensyn til deponeringsbetalinger. Ofte må långivere bruke escrow-midler til å betale for en rekke boligkostnader, inkludert eiendomsskatt, boliglånsforsikring og tilhørende avgifter. I stedet for å opprette en sperrekonto for hver av disse gebyrene, nærmer långiveren innsamling via aggregatmetoden. En enkelt sperrekonto er opprettet og innbetalinger samles i samlet og utbetales når det trengs for å betale for midler.
puter
En pute er hvor mye penger en utlåner samler over det beløpet som skulle være nødvendig for å foreta betalinger. Når penger samles samlet, kan det være vanskelig for långivere å ta hensyn til eventuelle potensielle endringer i avgifter. I stedet for å sitte fast uten nok penger på kontoen, oppretter de et putebeløp slik at uventede endringer fortsatt kan betales. Denne putebeløpet er typisk for en viss periode, for eksempel to måneder.
Putebegrensninger
Puter for aggregerte escrow-kontoer har sine begrensninger, ofte bestemt av en blanding av statlig lov og individuell utlåner praksis. F.eks. Kan långivere ikke være i stand til å overstige en sjettedel av de totale estimerte årlige utbetalingene som sperrekontoen må oppfylle alle gebyrkrav. Disse reglene holder långivere fra å samle store summer i regnskapet og deretter bruke dem til andre forretningsformål.
Analyse
Långivere som bruker aggregeringsmetoden vil også foreta analyse av sperrekontoen med jevne mellomrom, spesielt når man først implementerer metoden, men også årlig eller kvartalsvis etterpå. Denne analysen vil utforske eiendomsskattendringer, forsikringsgebyrendringer og annen utvikling. Långiveren vil da justere den estimerte årlige deponeringsbeløpet tilsvarende, noe som vil endre beløpet som långiveren ber om låner hver måned.
