En del av globaliseringen er frihandel, hvor bedrifter kan gjøre forretninger på tvers av landegrenser uten kvoter, takster eller andre restriksjoner. I dag kan de fleste land bytte varer til en minimumspris, noe som gjør det mulig for myndigheter og bedrifter å utvide sin virksomhet. Noen land driver imidlertid fortsatt handelsbeskyttelse. Tanken bak handelshindringer er å eliminere konkurranse fra utenlandske næringer og gi mer inntekt til kommunen.
Barrierer resulterer i høyere kostnader
Handelsbarrierer medfører høyere kostnader for både kunder og bedrifter. Som produsent eller distributør kan det hende du må betale mer for varene som kreves for å drive virksomheten jevnt. For eksempel, hvis du selger elektronikk, vil import av bærbare datamaskiner og kameraer bli dyrere med mindre du holder deg til innenlandske merker. Derfor må du øke prisene kundene må betale. For eksempel kan de foreslåtte økte tariffene på kinesisk import i 2018 resultere i høyere priser neste gang du er i markedet for å kjøpe din neste smarttelefon, nettbrett eller bærbar PC. På grunn av økninger som disse, anslår National Taxpayers Foundation Union at den årlige kostnaden for tariffer i USAs økonomi er 41,65 milliarder dollar.
Begrenset produkttilbud
Med frihandel har kundene tilgang til flere produkter enn noen gang før, inkludert high-end varer som ikke var ellers tilgjengelige i deres region. Imponerende handelsbarrierer har motsatt effekt. Nå øker importkostnadene til et begrenset utvalg av produkter. Små bedrifter, for eksempel, kan kanskje ikke ha råd til å betale disse kostnadene, slik at de vil tilby færre varer. Til tross for dette forblir importrestriktiviteten fortsatt høy i utviklingsland, særlig Øst-og Sør-Asia. Mange regjeringer legger handelsrestriksjoner på plass for å reservere den innenlandske industrien og beskytte spesielle interesser. På lang sikt påvirker denne praksisen økonomisk vekst og reduserer den samlede økonomiske effektiviteten.
Tap av inntekter
Mange bedrifter tjener penger på internasjonal handel. Bilprodusenter, for eksempel, selger biler i utenlandske markeder. Handelsbarrierer kan begrense deres evne til å eksportere produkter, noe som fører til tap av inntekter og redusert fortjeneste. I større skala påvirker handelsbarrierer økonomisk vekst. For eksempel i utviklingsland som ikke kan eksportere varer på grunn av høye takster, kan handelshindringer begrense deres evne til å trives og utvide sin virksomhet. Videre har det en direkte innvirkning på lønn og internasjonale forhold.
Færre jobber tilgjengelig
I dag har mange organisasjoner kontorer og fabrikker på flere steder over hele verden, noe som gjør at de kan ansette lokalbefolkningen og betale høyere lønninger i forhold til nasjonalt gjennomsnitt. Handelsbarrierer begrenser ekspansjonen og påvirker arbeidsmarkedet. Som et resultat vil færre arbeidsplasser være tilgjengelige for de som bor i utviklingsland.
Høyere monopolkraft
Frihandel fremmer konkurranse mellom forskjellige land, noe som tvinger lokale bedrifter til å holde produktprisene på et rimelig nivå. Handelsbarrierer har motsatt effekt. De øker monopolstyrken og begrenser konkurransen slik at produsentene kan ta opp høyere priser. I tillegg begrenser konkurransen til inflasjon, noe som medfører en nedgang i kundeutgifter. Det kan også kvele innovasjon, siden proteksjonisme gir ingen incitament til et selskap å investere i teknologisk utvikling. Siden det er mindre insentiv til å levere overlegen produkter, vil kvaliteten falle over tid.
