Samlet forsyning og samlet etterspørselsmodell (AS-AD-modell) er en populær økonomisk modell, og er for tiden undervist som en nybegynners økonomiske modell med evnen til å modellisere makroøkonomisk politikk og å ta hensyn til konjunktursyklusene av lavkonjunktur og ekspansjon. Men ikke alle er kjent med denne felles økonomiske modellen. Økonomer bruker samlet etterspørsel og aggregat for å levere for å forutsi mengden varer og tjenester som er forhåndsformet, og også å forutsi gjennomsnittlig prisnivå. Dette gjør at økonomer kan foreta prognoser om BNP og arbeidsledighetsdata. Resten av artikkelen er dedikert til å forklare hvordan aggregatforsyning og aggregat etterspørselsmodell av makroøkonomi fungerer.
Samlet etterspørsel
Den samlede etterspørselskurven er en nedovergående kurve som viser forholdet mellom det generelle prisnivået P, gradert på Y-aksen og mengden av hjemmelagde varer og tjenester til alle husholdninger, bedriftsfirmaer, regjeringer og utlendinger (nettoeksport) er villig til å kjøpe, graftet på X-aksen og kjent som Y. En enkel etterspørselskurve (en etterspørselskurve for en god), kurver nedover, fordi forbrukere er mer interessert i å kjøpe større mengder av produktet når prisen er lavere. Den samlede etterspørselskurven skråner imidlertid nedover av en annen grunn. Den samlede etterspørselskurven skråner nedover, fordi et lavere prisnivå øker kjøpekraften av penger, fordi et lavere prisnivå reduserer etterspørselen etter penger og senker realrenten, stimulerer til ytterligere kjøp, og fordi et lavere prisnivå gjør innenlandsk produserte varer mindre dyrere enn utenlandske varer. Disse tre effektene (kjøpekraftseffekten, renteffekten og den internasjonale substitusjonseffekten) er årsaken til at den totale etterspørselskurven skråner nedover.
Samlet forsyning
Den samlede forsyningskurven er en kurve som viser forholdet mellom nasjonens prisnivå og mengden varer levert av produsentene. Short Run Aggregate Supply (SRAS) -kurven er en oppovergående kurve, og representerer hvordan bedrifter vil reagere på hva de oppfatter som endrede etterspørselsforhold. LRAS-kurven (Long Run Aggregate Supply) er en vertikal linje som markerer den maksimale realistiske og bærekraftige veksten i økonomien, og som viser forholdet mellom prisnivået og mengden av produksjonen etter at beslutningstakere har hele tiden til å Juster tidligere forpliktelser, som langsiktige arbeidskontrakter eller andre langsiktige avtaler.
Samlet forsyning og samlet etterspørsel, og forretningssyklusen
Når de er samlet sammen, utgjør den samlede etterspørselskurven, SRAS-kurven og LRAS-kurven hele AS-DS-modellen, som brukes til å modellere makroøkonomiske trender. Hver kurve kan bevege seg selvstendig, basert på ulike endringer som oppfattes som forekommer i en økonomi, og modellen justeres i henhold til forutsigbare regler. Basert på justeringen av disse kurvene kan økonomene forutsi Y og P (BNP-produksjon og generelt prisnivå, henholdsvis). BNP er en svært viktig markør for et lands økonomiske resultater. Det generelle prisnivået taler til et lands inflasjons- eller deflasjonsgrad, en svært viktig sats for økonomer å overvåke av ulike årsaker. AS-DS-modellens utfall er imidlertid avhengig av formen på kurvene som er involvert; Det finnes store uoverensstemmelser mellom neoklassikere og keynesere, for eksempel om formen på LRAS-kurven og dermed naturen av konjunktursyklusene generelt.
Bruke AS-DS-modellen
Økonomer som bruker AS-DS-modellen begynner med å forutsi endringer i en kurve, og så ser på som resten av kurvene endres tilsvarende. Den samlede etterspørselskurven skifter som følge av endringer i reell formue (rike borgere krever flere varer og tjenester), endringer i realrenten (lave renter vil stimulere investeringer og utgifter), endring i forventninger til næringsliv og husholdninger om fremtiden for økonomien, endring i forventet inflasjonsnivå (når inflasjonen forventes å stige i fremtiden, er det et incitament til å bruke mer nå), og / eller endringer i inntekter i utlandet eller valutakurser (økning i nettoeksport til utlendinger vil øke samlet etterspørsel). Kortsiktig samlet forsyning endres når ressursprisene endres (dyrere ressurser presser kurven utover, fordi det er dyrere å øke produksjonen), når endringer oppstår i den forventede inflasjonshastigheten (selgere som oppfatter inflasjonen å være på vei vil være mindre motivert å selge til lavere priser i løpet av den nåværende perioden), og på grunn av forsyningsjokk (uventede hendelser som midlertidig øker eller reduserer samlet forsyning). Enhver av disse endringene kan begynne modellens funksjon, og modellen vil sende endrede kurver samt forventede verdier for Y og P.
Equilibrium
AS-AD-modellen søker likevekt. For eksempel, la oss vurdere en situasjon der samlet etterspørsel øker, kanskje på grunn av en generell økning i rikdom i befolkningen. AD-kurven vil skifte ut til AD2, opp og til høyre for den opprinnelige kurven. Prisnivået vil stige fra Y1 til Y2, hvor SRAS-kurver og AD-kurver skjærer. Dette betyr at på kort sikt vil den økonomiske varigheten når noen priser blir løst, produsere mer som svar på en formueøkning, midlertidig øke Y (eller BNP) til en høyere verdi. Arbeidsledigheten, U, vil falle, til en arbeidsrate over det for full deltakelse. Prisnivået vil også øke midlertidig. Dette er kortsiktige effekter. På lang sikt kan ressursprisene (inkludert arbeidskraftpriser) omforhandles, og firmaer vil gi opp disse prisene i et forsøk på å få ressurser til å reagere på den oppfattede økningen i etterspørselen. Etter hvert som ressursprisene stiger, skifter SRAS-kurven tilbake og til venstre, noe som reflekterer de økte kostnadene til leverandørene. Til slutt har Y returnert til den opprinnelige Y1, på LRAS-kurven (som representerer maksimal bærekraftig BNP). Prisnivået vil ha økt til et likevektsnivå over både P1 og P2 til P3. Systemet er nå i langsiktig likevekt, og økonomer kan bruke modellen til å forutse at hvis det var en reell formueøkning, ville det være knyttet til en midlertidig økning i BNP og midlertidig økning i prisnivå etterfulgt av en retur til gammelt BNP nivåer og en permanent økning i prisnivået.
