For å få innspill om en bestemt befolkning, for eksempel elevene ved et bestemt universitet, er det praktisk å bruke et representativt utvalg av studenter. Forskeren får innspill fra denne prøven og utvider resultatene av forskningen til hele befolkningen. Denne metoden forenkler prosessen med forskning. Det finnes forskjellige måter å få en statistisk forsvarlig prøve fra befolkningen. En slik metode er proporsjonal allokering, som er en slags stratifisert prøvetakingsmetode.
Stratifisert prøvetaking
Stratifisert prøvetaking deler befolkningen i forskjellige lag basert på en bestemt egenskap. For eksempel kan en forsker dele befolkningen basert på inntekt i et lavinntektsskikt, et mellominntektsskikt og et høyinntektsskikt. Forskeren bør velge karakteristikken på en slik måte at prøvene valgt fra hver lag er like representative for lagene som mulig.
Proportjonal allokering
Etter at forskeren deler befolkningen i forskjellige lag, oppstår spørsmålet om hvor mange som skal prøve fra hvert lag. Hvis ett lag består av 1000 personer, for eksempel, og en annen på 2000 personer, er det nødvendig å tegne prøver som representerer disse større gruppene på en tilstrekkelig måte. En metode for å tegne prøver fra forskjellige lag er proporsjonal allokering. I denne metoden trekker forskeren den samme andelen mennesker fra hvert lag som 5 prosent av stratumet for å tjene som en prøve.
enkelhet
En stor fordel ved proporsjonal allokering er at dette er en enkel metode for å utføre. Å velge 5 prosent av befolkningen fra hvert lag er en relativt enkel teknikk. Det finnes andre metoder for prøvetaking som medfører tegning av forskjellig antall personer fra hvert lag, slik at de representerer mangfoldet i visningene av menneskene i hvert lag.
representativitet
En annen fordel ved proporsjonal tildeling er at den produserer en prøvestørrelse som er representativ for stratumets størrelse i befolkningen. Hvis for eksempel ett lag består av 1000 mennesker og en annen på 2000 personer, kan en proporsjonal allokering trekke en prøve på 1 prosent fra hvert lag. Dette innebærer at forskeren velger 10 personer fra første lag og 20 personer fra andre lag. Siden det er flere personer i den andre stratum enn det første stratum, er denne prøven mer representativ for befolkningen enn å velge like mange prøver fra hvert stratum.
