Økonomisk stabilitet betyr at økonomien i en region eller et land ikke viser store svingninger i viktige tiltak for økonomisk ytelse, som bruttonasjonalprodukt, arbeidsledighet eller inflasjon. Snarere viser stabile økonomier beskjeden vekst i BNP og arbeidsplasser mens de holder inflasjonen til et minimum. Regjeringens økonomiske politikk strever etter stabil økonomisk vekst og priser, mens økonomer stole på flere tiltak for å måle stabiliteten.
Funksjoner av en stabil økonomi
En stabil økonomi demonstrerer jevn, håndterlig vekst i BNP og sysselsetting. Ledbar vekst betyr at økonomien vokser med en vedvarende rente som ikke tenner inflasjonstrykket, resulterer i høyere priser og negativt påvirker bedriftsresultatet.
En økonomi som viser en stabil vekst i kvartalet, etterfulgt av en kraftig nedgang i BNP eller en økning i ledigheten i neste kvartal, indikerer økonomisk ustabilitet. Økonomiske kriser, som den globale kredittkrisen i 2008, forårsaker økonomisk ustabilitet i hele verden, senking av produksjon, sysselsetting og andre tiltak for økonomisk helse.
Viktige tiltak for økonomisk stabilitet
En moderne nasjonaløkonomi er for komplisert til å oppsummere i et enkelt mål, men mange økonomer stole på BNP som et sammendrag av økonomisk aktivitet. Endringer i BNP over tid gir et mål for stabilitet. BNP måler totalproduksjonen av en lands økonomi i inflasjonsjusterte pengevilkår.
Andre tiltak av økonomisk stabilitet inkluderer forbrukerpriser og den nasjonale arbeidsledigheten. Statlige organer samler månedlige og kvartalsvise data om økonomisk aktivitet, slik at beslutningstakere og økonomer kan overvåke økonomiske forhold og reagere i ustabile tider.
Andre økonomiske tiltak
Valutakurser og verdens aksjekurser gir også nyttige tiltak for økonomisk stabilitet, ifølge et faktaark fra Det internasjonale pengefondet. Flyktige svingninger i valutakurser og finansmarkeder resulterer i nervøse investorer, noe som fører til mindre økonomisk vekst og lavere levestandard.
IMF innrømmer at en ustabilitet er uunngåelig i en dynamisk økonomi, men rapporterer at utfordringen overfor regjeringer over hele verden er å minimere ustabilitet uten å hindre økonomiens evne til å forbedre levestandarden gjennom høyere produktivitet og jobbvekst.
Statens økonomiske politikk
Når skarpe svingninger i BNP, arbeidsledighet, inflasjon og andre tiltak peker på ustabile forhold, reagerer regjeringer ofte med finanspolitiske og pengepolitiske tiltak. Økonomer som Harvards Gregory Mankiw refererer til disse handlingene som stabiliseringspolitikk.
Når BNP avtar, kan for eksempel regjeringer øke sine utgifter på varer og tjenester for å stimulere økonomien mens sentralbanker kan senke renten for å lette tilgangen til kreditt for bedrifter og enkeltpersoner. Hvis økonomien viser ustabilitet i den andre retningen, og ekspanderer i et tempo som sannsynlig vil gi utslag i inflasjonen, kan sentralbankene øke renten for å redusere landets pengemengde og bringe inflasjonstrykket under kontroll.
