Da fabrikkene begynte å bruke drevne maskiner tidlig i den industrielle revolusjonen, ble det mulig for en arbeidstaker å kjøre mer enn en maskin i enkelte operasjoner. For eksempel var det bare en arbeidstaker som måtte delta i to vevstoler i tekstilfabrikker. Fabrikkgulvet har endret seg enormt siden da. En ting som ikke har endret seg, er behovet for å beregne det rette forholdet mellom maskin og maskin. Hvis et selskap har for få arbeidstakere, vil maskinen sitte tomgang for manglende nærvær; for mange arbeidere betyr at selskapet slipper penger på overflødig arbeidskraft.
Den rette mengden arbeidskraft
Bestemme antall arbeidstakere som trengs for en produksjonsoperasjon er tradisjonelt en prøveprosess. Ledere gjør sitt beste estimat av arbeidskrav for et gitt antall maskiner, og bruker prøveforsøk for å finjustere estimatet. I dag strømmer noen firmaer denne prosessen ved hjelp av datasimuleringer. For å beregne forholdet mellom maskin og maskin må du inkludere alt nødvendig personell. Anta at du har en vevdeavdeling i en tekstilfabrik med 18 vevstoler. Det kreves ni maskinoperatører, men du trenger også seks andre personer til å utføre tilleggsfunksjoner, til totalt 15. Maskinen-forholdet er dermed 15:18 eller 5: 6. Du kan konvertere dette til en desimalfigur på to måter. Del 18 maskiner med 15 arbeidere og du har 1,2 maskiner per arbeidstaker. Omvendt gir 15 delt med 18 deg en figur på 0,83 arbeidere per maskin.
